Ikke alle som strever med en traumatisk opplevelse har arr. Men å komme seg videre krever at smertefulle følelser bearbeides grundig
Luuk L. Westerhof, M. Sc
Ikke alle som strever med en traumatisk[i] opplevelse får arr av det; den menneskelige psyken har en enorm kapasitet for restitusjon og jevn vekst. Å komme seg etter en traumatisk opplevelse krever at de smertefulle følelsene bearbeides grundig.
Traumefølelser kan ikke undertrykkes eller glemmes. Hvis de ikke blir håndtert direkte, gjentar de plagsomme følelsene og plagsomme hendelsene seg om og om igjen i løpet av livet, og skaper en tilstand kjent som posttraumatisk stresslidelse.[ii]
Uansett hvilke indre ressurser folk trenger for å mobilisere for å bli frisk, kan de fortsatt ikke utføre oppgaven alene. Depresjon og traumer er lidelser som handler om frakobling. De blir ikke bedre isolert. Bedring og legedom er relasjonelt – man må være påkoblet andre mennesker.
Direkte erfaring med katastrofer som spenner fra krig og terrorisme til orkaner og jordskjelv har lært meg at det er fire grunnleggende stadier i å komme seg etter en dyp stress. Progresjon gjennom alle fire stadier er avgjørende for utvinning.
Trinn én: Krets bryteren slår seg av
Hvis du overbelaster et elektrisk system med for mye energi og for mye stimulering, aktiverer og slår kretsbryteren av alt (jfr. elektrisitets sikring). Det menneskelige nervesystemet er også et elektrisk system, og når det blir overbelastet med for mye stimulering og for mye potensiell fare, som ved traumer, slår det seg også ned til et nivå hvor det bare konsentrerer seg rundt det grunnleggende. Denne tilstand beskrives ofte som nummenhet, sjokk eller opplevelse av å være død.
Rullegardin er nede og intellektuelt mister du fra 50 til 90 prosent av hjernekapasiteten, og det er derfor du aldri bør ta en beslutning når du er «i traume sonen». Følelsesmessig føler du ingenting. Åndelig sett er du frakoblet, du har en åndelig krise eller du opplever deg fullstendig frakoblet.
Ditt system stenges fysisk ned, og du fungerer kun utfra det mest grunnleggende. Det som er så spennende er at fysiske symptomer som tidligere var fremtredende ofte forsvinner i løpet av denne tiden. Ryggsmerter, migrene, leddgikt, til og med akne forsvinner ofte. Så, når bedring etter traumer er fullført, kommer de fysiske symptomene tilbake.
Når systemet ditt begynner å komme seg og kan håndtere litt mer stimulering og energi – og det menneskelige systemet er programmert til å prøve å komme seg, søke likevekt (homeostase) – begynner følelsene å komme tilbake.
Trinn to: Tilbakevendelse av følelser
De fleste mennesker har nok ikke opplevd kraftige traumer som tilsier at de må oppsøke en fagperson; de kan jobbe gjennom følelsene sine ved å involvere menneskene de står nær. De gjør det ved å fortelle historien sin – hundre ganger. De må snakke snakke snakke, fortelle de blodige detaljene. Det er måten de begynner å fjerne følelsene av nød knyttet til minnene deres.
Å bli taus og ikke kjenne på følelser er strategien nevrologien ofte velger til selvbevaring. Men jo mer følelser kan stimuleres, jo bedre. Jo mer du føler og setter ord på dem, jo mer helbreder du. Utfordringen er ofte å finne en trygg person å snakke og være sammen med.
Følelsesuttrykk kan ha mange former. For de fleste kan det være lettest å snakke. Men andre må kanskje skrive. Eller tegne. Uansett hvordan de forteller historiene sine, bør vi alle føle oss forpliktet til å lytte «andektig.»
Det er ofte nyttig å faktisk besøke skadestedet på nytt. Det lar noen som har blitt direkte påvirket følelsesmessig oppleve hendelsen og forstå virkeligheten av den. Den direkte opplevelsen kan stimulere følelsen å komme tilbake. Å besøke det fysiske stedet er imidlertid ikke for alle. For noen er det for urovekkende. Andre kan trenge støtte fra sine kjære for å besøke scenen på nytt.
Det er fire utstrakte mønstre for uttrykk for følelser som folk bruker som svar på en krise. Vi kan kalle disse for følelses stiler. Noen mennesker opprettholder konsekvent én stil; andre viser alle fire stilene til forskjellige tider.
Det er viktig å gjenkjenne hvilken stil av følelsesmessig uttrykk som er karakteristisk for responsen din, og hvilke mønstre dine kjære viser. Hver av dem krever en annen tilnærming.
Trickle (dryppe)-effekten
Følelsene strømmer i små men sakte og jevne drypper. En person som drypper har sine følelser på et lavt eller middels nivå mesteparten av tiden.
Hit and Run Feelings
Noen mennesker treffer en følelse, opplever den intenst, og finner den så skummel at de løper fra den. De unngår det og snakker kanskje ikke om det på dager, uker eller måneder. Så treffer de følelsen igjen, den blåser opp og de løper fra den igjen.
Berg og dalbaner -Roller Coaster
Mange går opp og ned følelsesmessig. De er i kontakt med følelsene sine, men følelsene deres er over alt. Som en berg-og-dal-bane kan de imidlertid gå veldig raskt gjennom følelses stadiet.
Tsunamier
Følelser kommer i flodbølger som er så store, omfattende og overveldende at de som får dem føler at de kommer til å drukne. De flakser rundt, og så trekker bølgen seg tilbake; de oppdager at de fortsatt er i live og de føler seg bedre. Tsunamier oppstår vanligvis fordi folk undertrykker (dissosierer) følelsen av smerte.
Trinn tre: Konstruktiv handling
Å handle gjenoppretter en følelse av kontroll og motvirker direkte følelsen av maktesløshet som er det identifiserende kjennetegnet på traumer.
Handlingsmåtene er mange. Du kan skrive et brev til redningsarbeiderne. Du kan gi blod. Du kan lage et kort til de som har mistet sine kjære. Du kan henge et flagg hvis det betyr noe for deg, eller gi til Røde Kors.
Du gjør hva du kan og antar aldri at noen gest er for liten. I en situasjon som er overveldende, går du ikke for det store bildet. Du går for det som er nærmest deg og hvor du kan gjøre en forskjell. Konstruktiv handling kan være å skrive om katastrofen eller lage et kunstverk om den. Det omfatter også å komme tilbake i jobb slik at du kan bidra med noe som skaper mening.
Trinn to og trinn tre går hånd i hånd. For å gå videre føler du og handler. Du kan ikke gjøre det ene eller det andre. Og handle og følelse blir motoren som driver deg fremover.
Trinn fire: Reintegrering
I kjølvannet av krisen er det mulig å lære og vokse, det er en dør til muligheter. Vekst kan bli til i alle livets domener med ulik hastighet.
Du kan lære mye som er dypt og dyptgående. Dette gjør du ved å samhandle og ved å samarbeide om meningen med den vanskelige opplevelsen. De som evner å dele smerten sin, eller hjelper dem med å overvinne smerten, har også muligheten til å dele sin vekst.
Alle som går gjennom denne prosessen ender opp bedre, sterkere, smartere, og mer tilkoblet og tilknyttet. Det er som å ha et brukket bein. Hvis det gror ordentlig, er det sterkere på stedet der det brudd enn det var før skaden.
Traumatiske opplevelser er som ødelagte bein i sjelen. Hvis du engasjerer deg i gjenopprettings prosessen, blir du sterkere. Hvis du ikke gjør det, forblir beinene porøse, med permanente hull inni, og du er betydelig svakere.
I dette stadiet av gjenoppretting gjenintegrerer du deg selv og dine verdier på en ny måte. Du inkorporerer mening i livet ditt. Du integrerer dypere og mer autentiske måter å kommunisere på.
Mennesker på dette stadiet kan oppleve en ny følelse av livets verdifulle verdi, en klargjøring av mål og fornyet forpliktelse til dem, og ny forståelse av verdien av bånd til andre. Men for å komme til trinn fire må du gjennom de tre første trinnene.
[i] Traumer er en persons følelsesmessige respons på en plagsom eller smertefull opplevelse. Få mennesker kan gå gjennom livet uten å møte noen form for traumer. I motsetning til vanlige vanskeligheter har traumatiske hendelser en tendens til å være plutselige og uforutsigbare, involvere en alvorlig trussel mot livet – som kroppsskade eller død – og føles utenfor en persons kontroll. Viktigst, hendelser er traumatiske i den grad at de undergraver en persons følelse av trygghet i verden og skaper en følelse av at katastrofen kan inntreffe når som helst. Foreldretap i barndommen, bilulykker, fysisk vold, seksuelle overgrep, militære kampopplevelser, uventet tap av en kjær er ofte traumatiske hendelser.
[ii] Stress refererer generelt til to ting: den psykologiske oppfatningen av press, på den ene siden, og kroppens respons på det, på den andre, som involverer flere systemer, fra metabolisme til muskler til hukommelse. Noe stress er nødvendig for alle levende systemer; det er måten de møter og reagerer på tilværelsens utfordringer og usikkerheter. Oppfatningen av fare setter i gang et automatisk responssystem, kjent som fight-or-flight-responsen, som, aktivert gjennom hormonelle signaler, forbereder et dyr til å møte en trussel eller til å flykte fra den.