UNDERBEVISSTE SIGNALER SOM BEROLIGER

Oppdatert: 3. jul.

En persons ansikt, stemme og kroppsspråk -hvis signalene er gode- beroliger


Luuk L. Westerhof, M. Sc


Forskning av Stephen Porges, Ph.d. har funnet ut at når en annen person er empatisk innstilt, sender han eller hun signaler til oss som ubevisst beroliger oss. Romantiske øyeblikk produserer oksytocin, som stenger frykt systemet, for en tid.


Disse formene for følelsesmessig regulering foregår ubevisst. Når et ansikt viser empatisk uttrykk, er det med på å regulere hjerte frekvensen og aktiverer samtidig det parasympatiske nervesystemet. I en romantisk situasjon, når elskere ser på hverandre med total hengivenhet, og ser på den andre personen som den eneste personen i verden, produseres oksytocin.


Oksytocin hemmer amygdala, og hvis det produseres nok oksytocin, stenger det amygdala. Midlertidig er det umulig å føle frykt. På denne måten kan en elskers signaler fjerne frykt for fysisk intimitet og for å bli forlatt.


Oksytocin produseres også i nærvær av et nyfødt spedbarn, dette for å fremme tilknytning mellom den voksne og spedbarnet, noe som fører til at den voksne beskytter spedbarnet. Oksytocin produseres også når en hund og hundeeieren stirrer på hverandre, for som vi vet kan hunder stole på total hengivenhet og se på eierne som om de er den eneste personen i verden.


"Vår hovedrolle i livet er å få andre mennesker til å føle seg trygge og rolige. Og når vi føler oss trygge og rolige, begynner virkelig de fremvoksende egenskapene å komme ut. Det er da vi ser velviljen, skjønnheten, kreativitet og frimodighet" – Stephen Porges


I vår daglige hverdag skjer det mye som kan utløse frigjøring av stresshormoner . Amygdalaen reagerer på hver eneste ting som ikke er rutine eller som er uventet. Noen av oss, personer som ikke har noen evne til å dempe effekten av disse hormonene, gjør akkurat det; de gjemmer seg i hjemmet sitt, kanskje til og med i bare ett rom. Ved å gjemme seg, håper de å forhindre frigjøring av stresshormoner og dermed holde seg i ro.


Men denne tilstanden, kalt agorafobi, bringer ikke fred og ro. Selv om miljøet er kontrollert, er sinnet ikke kontrollert. Personen forestiller seg hva som kan gå galt. De kan gå tom for penger. Venner eller familie tar kanskje ikke med seg tingene de trenger. Helseproblemer kan oppstå. Siden slike tanker utløser frigjøring av stresshormoner, gir ikke selv denne eremitt lignende tilværelsen fred.


En mentalt sunn person trenger ikke å skjule seg for ting som kan medbringe frigjøring av stresshormoner. Hun kan reagere adekvat når stresshormoner frigjøres. Hormonene frigjøres for å gjøre henne oppmerksom på hva som ikke er rutinemessig eller uventet. Dermed ser hun – kanskje nysgjerrig på å se hva som skjer – for å se hva amygdalaen har funnet på. Det kan være noe viktig; men det kan også være irrelevant.


Det amygdalaen reagerer på kan være noe som utgjør en risiko. I så fall lagrer du en plan. Og hvis du er fornøyd med planen din, forplikt den til handling. På tidspunktet for forpliktelse får amygdala beskjed av den pre-frontale cortex om å slutte å produsere stresshormoner.


Dette kan sammenlignes med hva som skjer når telefonen ringer; når du svarer, stopper ringingen slik at du kan fortsette en samtale. På samme måte avsluttes frigjøring av stresshormoner slik at du kan flytte fokus fra trusselen til å gjennomføre planen din.


Det er et viktig poeng. Noen av oss kjenner en person hvis utøvende funksjon ikke fungerer godt nok til at de kan skifte fra problemet til løsningen. Når amygdala fanger opp noe ikke-rutinemessig eller uventet, kaprer stresshormonene bokstavelig talt tankene dine. Uansett hva du gjorde eller tenkte på blir avvist, og du blir tvunget til å ta hensyn til hva enn amygdalaen har lagt merke til. Hvis din utøvende funksjon skal vurdere situasjonen.


Hvis handling er nødvendig, er det ment å bygge en plan og forplikte seg til planen. Men hvis den utøvende funksjonen er overveldet av stresshormonene, kan den ikke utføre disse trinnene.


Poenget her er å forstå at hver enkelt av oss trenger noen midler for å overstyre effekten av stresshormonene godt nok til å la vår utøvende funksjon fungere, vurdere nøyaktig, utvikle en handlingsplan. Hva kan tjene oss i denne forbindelse? Hva kan overstyre effekten av stresshormonene?


Ifølge Dr. Porges sin forskning kan det Social Engagement-systemet overstyre effekten av stresshormoner når vi (ubevisst) mottar signaler fra personen vi er sammen med om at de er avstemte og pålitelige. Men hva om vi er alene? Vi kan også overstyre