TRE HOVEDPRINSIPPER I DEN POLYVAGAL TEORI

Oppdatert: 17. jan.

TRE HOVEDPRINSIPPER I DEN POLYVAGAL TEORI (Del 1)

Luuk L. Westerhof



Det autonome nervesystemet (ANS) kalles også for det automatiske nervesystemet i og med at den tar vare på kroppens primære og viktigste oppgavene (for eksempel, pust, puls og fordøyelse) uten at vi trenger bevisst å tenke på dem. Fra et Polyvagal perspektiv kan ANS reguleres. Det er tre viktige prinsipper vi trenger å være bevisst på i denne sammenhengen:


1) Autonom hierarki: systemet er organisert rundt tre byggesteiner (metaforisk sagt) som fungerer i en bestemt rekkefølge og som er som forprogrammerte stier (pathways).


2) Neuroception: systemet besitter et innebygd overvåkingssystem som ser etter tegn til trygghet og varsel til mulige prospektive farer.


3) Co-Regulation: (Samregulering) – handler om å ha/oppleve øyeblikk av trygg-tilknytting til andre mennesker/sosiale systemer som en forutsetning for å kunne oppleve psykologisk velvære og trygghet.


Det nyeste stadiet av vår nevrologi er, den ventral vagal (på norsk, vagus[1]) pathway som er estimert til å være 200 millioner år gammel. Den ventral vagal pathway er nevrologiens tilknyttingssystem og hjelper oss til å kunne:


· Møte krav i hverdagen.

· Knytte oss til andre og kommunikasjon.

· Å kunne gå med strømmen (man føler seg trygt nok til det).

· Være engasjert.


Det nest nyeste stadiet av vår nevrologi, det sympatiske er estimert til å være 400 millioner år gammel og er nevrologiens aktiveringssystem og er:


· Fylt med kaotiske energi.

· Mobilisert til å angripe.

· Drevet til å flykte.

· Engstelig.

· Sint.


Det eldste stadiet av vår nevrologi, den dorsal vagal (på norsk, vagus) pathway er estimert til å være 500 millioner gammel er den mest primitive delen av vår nevrologi, og forbindes med «shutdown». Den dorsal vagal pathway er aktivert når vi:


· Bare går gjennom bevegelsene (motions).

· Opplever tap av psykisk energi.

· Opplever seg frakoblet (disconnected) fra omverden.

· Har mistet håp.

· Er på vei eller allerede har gitt opp håp.




Enhver av disse byggesteiner fungerer etter en spesifikk rekkefølge, og berører vår biologi gjennom tilknytting av kroppen noe som har direkte implikasjoner på vår psykologi ved at det har inn