TRE HOVEDPRINSIPPER I DEN POLYVAGAL TEORI (Del 1)
Luuk L. Westerhof
Det autonome nervesystemet (ANS) kalles også for det automatiske nervesystemet i og med at den tar vare på kroppens primære og viktigste oppgavene (for eksempel, pust, puls og fordøyelse) uten at vi trenger bevisst å tenke på dem. Fra et Polyvagal perspektiv kan ANS reguleres. Det er tre viktige prinsipper vi trenger å være bevisst på i denne sammenhengen:
1) Autonom hierarki: systemet er organisert rundt tre byggesteiner (metaforisk sagt) som fungerer i en bestemt rekkefølge og som er som forprogrammerte stier (pathways).
2) Neuroception: systemet besitter et innebygd overvåkingssystem som ser etter tegn til trygghet og varsel til mulige prospektive farer.
3) Co-Regulation: (Samregulering) – handler om å ha/oppleve øyeblikk av trygg-tilknytting til andre mennesker/sosiale systemer som en forutsetning for å kunne oppleve psykologisk velvære og trygghet.
Det nyeste stadiet av vår nevrologi er, den ventral vagal (på norsk, vagus[1]) pathway som er estimert til å være 200 millioner år gammel. Den ventral vagal pathway er nevrologiens tilknyttingssystem og hjelper oss til å kunne:
· Møte krav i hverdagen.
· Knytte oss til andre og kommunikasjon.
· Å kunne gå med strømmen (man føler seg trygt nok til det).
· Være engasjert.
Det nest nyeste stadiet av vår nevrologi, det sympatiske er estimert til å være 400 millioner år gammel og er nevrologiens aktiveringssystem og er:
· Fylt med kaotiske energi.
· Mobilisert til å angripe.
· Drevet til å flykte.
· Engstelig.
· Sint.
Det eldste stadiet av vår nevrologi, den dorsal vagal (på norsk, vagus) pathway er estimert til å være 500 millioner gammel er den mest primitive delen av vår nevrologi, og forbindes med «shutdown». Den dorsal vagal pathway er aktivert når vi:
· Bare går gjennom bevegelsene (motions).
· Opplever tap av psykisk energi.
· Opplever seg frakoblet (disconnected) fra omverden.
· Har mistet håp.
· Er på vei eller allerede har gitt opp håp.
Enhver av disse byggesteiner fungerer etter en spesifikk rekkefølge, og berører vår biologi gjennom tilknytting av kroppen noe som har direkte implikasjoner på vår psykologi ved at det har innvirkning i hvordan vi ser, sanser og engasjerer oss i og med den verden vi lever i og er en del av. Den ventrale vagal pathway, fremskaffer en vei til velvære og helse og til opplevelse av trygghet og opplevelse av mestring. Gjennom den kommer vi i kontakt og kommuniserer med andre, og vi er i stand til å være tilknyttet andre og oss selv.
Når vi følger hierarkienes mønster, når noe som skjer som oppleves som overveldende, når for mange ting skjer på en gang, eller når livet oppleves til å være en serie (lenke) av uendelige vanskelige utfordringer, da beveger vi oss nedover til den action-taking (handlingsorienterte) sympatiske pathway. Dette stadiet er kjent som «fight eller flight.» Når det vi skal gjøre for å få det bedre aldri ta slutt -det er en evig jakt etter (…?) og når det er kronisk mangel på økonomi til å betale regninger, eller når vi føler at vår partner/ektefelle/kjæreste alltid er distrahert, da er vi på vei til miste vår opplevelse av trygghet i eksistensen og til vår evne til å se «det større bilde» og vi reagerer med å angripe eller flykte.
Dersom vi fortsetter med å føle oss trapped (fanget) i en uendelig sirkel av utfordringer uten at vi opplever mestring eller finner en vei ut, da går vi enda et steg ned i hierarkiet til den første byggestein i vår ANS mot en dorsal vagal (vagus) opplevelse av kollaps, shutdown og frakopling. På dette stadiet blir alt større en det, det kanskje er. Vi begynner å miste håpet om at noe kommer til å endre seg.
To spørsmål kan hjelpe bidra til at du kan få kontakt med disse tre byggesteiner ved å stille deg selv to spørsmål, «Verden er …» og «Jeg er …» Det du kan prøve på er å finne de ord som beskriver hvordan du ser på verden og din plass i den som en måte å få en økt bevissthet på de følelser du har koblet den den enkelte stadiet. Begynn med den dorsal vagal pathway, byggesteinen som befinner seg på bunnen av hierarkiet, og kjenn på følelsene av frakopling, kollaps og shutdown ved å fullføre de to setninger «Verden er …» og «Jeg er …». Kanskje du vil føle at denne verden er ugjestmildt, mørk eller tomt, og at du er forlatt eller tapt.
Nå, beveg deg opp et trinn til den overveldende sympatiske energistrøm og utforsk de samme to spørsmål, «Verden er …» og «Jeg er …». Kanskje at du opplever verden som kaotisk, uhåndterbar, eller avskrekkende. Kanskje du opplever deg desorganisert, kaotisk og ut av kontroll, dysregulert eller i fare for (…)
Nå, beveg deg opp mot toppen av hierarkiet, den ventral vagal pathway, stadiet i din nevrologi hvor du føler deg trygg og regulert. Med utgangspunkt i dette stadiet, hvordan vil du svare på følgende spørsmålene, «Verden er …» og «Jeg er …». Du opplever kanskje verden som et gjestfri sted å være? Kanskje opplever du verden som et vakkert og innbydende sted hvor du er i stand til å knytte deg til og er i kontakt med (…) dine følelser og med dine tanker om hva du tenker din plass er og byrde være i denne verden. Når du befinner deg i den ventral vagal vil du sannsynlig oppleve å være i livet og at du lever livet ditt til det maksimale fullt med muligheter og hvor du evner å knytte deg til andre mennesker og sosiale arenaer.
[1] Vagusnerven representerer hovedkomponenten i det parasympatiske nervesystemet, som overvåker et stort utvalg av avgjørende kroppsfunksjoner, inkludert kontroll av humør, immunrespons, fordøyelse og hjertefrekvens. Den etablerer en av forbindelsene mellom hjernen og mage-tarmkanalen og sender informasjon om tilstanden til de indre organene til hjernen via afferente fibre. Stimulering av vagusnerven stimulering er en lovende tilleggsbehandling for depresjon, posttraumatisk stresslidelse og inflammatorisk tarmsykdom. Behandlinger rettet mot vagusnerven øker vagustonen og hemmer cytokinproduksjonen. Begge er viktige mekanismer for motstandskraft. Stimuleringen av vagale afferente fibre i tarmen påvirker monoamine hjernesystemer i hjernestammen som spiller avgjørende roller ved større psykiatriske tilstander, som humør- og angstlidelser. Tarmbakterier har gunstig effekt på humør og angst, blant annet ved å påvirke aktiviteten til vagusnerven. Siden den vagale tonen er korrelert med kapasiteten til å regulere stressresponser og kan påvirkes av pust, vil dens økning gjennom meditasjon, mindfulness og yoga sannsynligvis bidra til økt motstandskraft og demping av humør svingninger og angstsymptomer.
