Roller og Foreldreskap










Luuk L. Westerhof, M. Sc

Klinisk spesialist i familieterapi

Master i Health Promotion

Godkjent veileder

Du kan ta kontakt med Luuk:

kontakt@sponte.no

www.sponte.no

Telefon: 92314254

Mange mennesker tenderer til å se på foreldreskap som en rolle. Når man ser på foreldreskap som en rolle, følger det samtidig med en del regler, forventninger og fantasier. Når vi tenker på foreldreskap som en rolle tenderer vi samtidig å identifisere oss med denne rolle, noe som er med på å skape en slags identitet.


Ordet identitet er et interessant ord og stammer opprinnelig fra to latinske ord; den ene er «Edem» som betyr ‘Den samme’ og «Chara» som betyr ‘å skape’. Så snart jeg identifiserer meg med rollen som forelder står mitt ‘autentiske selvet’ og jeg som person i fare for å bli borte. Jeg har blitt reglen og den andre personen blir heller ikke sett som en person, men som et barn, og dette medfører en del forventninger av meg selv og noen forventninger av barnet. Så, det som er vanskeligst for foreldrene og barn er å gi slipp på rollen fordi vi har vært så kraftig i denne rollen såpass over lang tid i vår bestrebelse på å møte de forventningene som følger med rollen. Så, hvordan kan vi gi slipp på rollen for så å kunne skape en annen relasjonstype?


Foreldreskap er faktisk ingen rolle i det hele tatt, og det er blant annet derfor hvorfor så mange steforeldre kan oppleve store utfordringer i møte med «dine» barn. Den implisitte tanken er at de og barnet kan inngå et forhold og påta seg en rolle, og dette er noe som barnet ikke vil fra oss voksne i en relasjon. Foreldreskap er ingen rolle i det hele tatt, men en relasjon, og relasjonens natur er dynamisk, noe som betyr at det handler om å kunne relatere til den andre personen.


Når mennesker spiller ‘roller’ i tråd med gjensidig godtatte definisjoner og forutsetninger tilhørende denne rollen, kan relasjonen nokså raskt tørke ut og bli veldig utilfredsstillende for den ene eller begge i relasjonen. En relasjon består av å kunne relatere til hverandre ‘dynamisk.’ Dette betyr at relasjonen kontinuerlig utvikler seg. Med andre ord, relasjonen er «alltid-utviklende» og er alltid annerledes enn når relasjonen startet.


Det mer vi er i stand til å ta ansvar for våre reaksjoner det større grunnlag det er for å se den andre personen for hvem han eller hun er.


Flere studier med rotter viser at når en mor-rotte steller (en prosess som kalles for ‘Grooming’) sine babyer fra fødsel med å slike rotteungenes genitalier mange ganger om dagen, at disse rotter har sterkere immunforsvar og lever lengre enn de som ikke ble groomet. Dette viser at ‘å se’ barnet og stelle med den fra et omsorgsperspektiv er helsefremmende og forebyggende.


Med en rolle vet du aldri når masken tas av – noe som betyr at å leve i rollerelasjoner medfører uforutsigbarhet, utrygghet og antagelser. Vår rolle er ikke å leve med denne utryggheten og stadige antagelser om …men å skape og leve i gjensidig «alltid» utviklende relasjoner.


5 visninger0 kommentarer