top of page

Opplevelse og helbredelse av Skam

Oppdatert: 13. des. 2022

Luuk L. Westerhof, MSc




Opplevelsen av skam – en følelse av å være uverdig, dårlig eller feil – kan være ekstremt ubehagelig og smertefullt. Skam besitter potensial til å endre måten vi ser oss selv på og kan føre til langvarige sosiale og seksuelle vansker.


Ordet "skam" betyr forskjellige ting for forskjellige mennesker, selv om skam er forskjellig fra skyldfølelse og forlegenhet. Skyld handler vanligvis om å involvere negative følelser rundt en handling man har begått, mens forlegenhet omhandler en samfunnsmessig reaksjon. Skam på sin side innebærer negative følelser om seg selv, og selv om en person kan bli skammet av jevnaldrende eller samfunnet generelt, kan skam også oppleves i det skjulte.


Uløst skam kan føre til følelser av depresjon, angst og lav selvtillit. Skam kan også være et symptom på noen psykiske helsediagnoser, som kroppsdysmorfi, eller et resultat av en traumatisk opplevelse, som voldtekt, vold i nære relasjoner eller seksuelle overgrep.

Å leve med skam, uavhengig av kilden til skammen, kan være en ensom, krevende og demoraliserende opplevelse. Terapi kan hjelpe ved å adressere den underliggende årsaken. Når skam skyldes en tidligere ugjerning, kan den rette terapeuten støtte en person til å gjøre opp for seg eller gå videre.


Skyldfølelse tjener et viktig sosialt formål. Det kan få folk til å be om unnskyldning til andre og unngå skade. Skam tjener ingen hensikt - det er en kilde til lidelse.


SKAM: EN UNIVERSELL FØLELSE

Det foreligger mye forskning som tyder på at mennesker fra alle kulturer, miljøer og geografiske regioner opplever skam. Forskning fra ansiktsuttrykk tyder til og med på at uttrykk assosiert med skam og skyld er allment gjenkjennelige, selv blant folk som ser på bilder av de fra vidt forskjellige kulturer.


Kulturelle faktorer spiller en stor rolle i hvordan en person opplever skam og hvilke opplevelser som sannsynligvis vil fremkalle skam. For eksempel, i kollektivistiske kulturer, kan en person oppleve skam på grunn av andres handlinger. En studie fra 1998 fant at sammenlignet med amerikanske studenter, opplevde kinesiske studenter høyere grad av skam når et søsken ble tatt for utroskap.


I mange kulturer brukes offentlig skam som en måte å kontrollere eller straffe atferd på. Frykt for å bringe skam over seg selv eller sin familie kan spille en rolle i folks beslutning om å adlyde loven, behandle andre rettferdig eller jobbe hardt. Mer nylig har offentlig skam blitt synlig på nettet. Bedrifter kan møte et angrep av negative kommentarer som svar på politiske eller religiøse kommentarer. I 2015 mottok en amerikansk tannlege tusenvis av negative anmeldelser, trusler og fiendtlige kommentarer på sosiale medier etter at han drepte en elsket løve på en jaktsafari.


Forskning viser at skam kan ha katastrofale virkninger på mental helse og daglig atferd. Følelser av skam har også vært knyttet til selvmordshandlinger. Skam kan også avskrekke folk fra å søke behandling for psykiske problemer eller gjøre det vanskelig å be om unnskyldning for feil.


Giftig skam

Giftig skam er en skam som fører til kroniske negative følelser, eller atferd som skader en selv eller andre. Folk som føler kronisk skam, kan tenke at de er uverdige til kjærlighet. Andre kan frykte å koble til andre, overbevist om at andre til slutt vil se den "ekte" personen og avvise dem. Dette kan forårsake en rekke relasjons problemer, inkludert:


- Problemer med å danne eller opprettholde vennskap eller romantiske forhold.

- Følelser av isolasjon og ensomhet.

- Krenkende oppførsel.

- Å komme inn i voldelige forhold.


HVOR KOMMER SKAMMEN FRA?

Skamopplevelsen kan oppleves som dypt ubehagelig. Mennesker som opplever skam, blir slått av den overveldende troen på at de – i motsetning til deres handlinger eller følelser – er dårlige. Hos noen mennesker kan dette inspirere til en endring i atferd. Hos andre kan skam være lammende.


Skam kan ha mange kilder. Noen ganger er en person plaget av følelser av skam uten en klar årsak. Dette er mer vanlig blant personer med psykiske helseutfordringer. Noen studier har knyttet tilstander som depresjon eller sosial angst til skam. Fordi psykiske helsetilstander forblir stigmatiserte, kan en person som opplever skam på grunn av en psykisk helsetilstand stadig bli mer skamfull over seg selv og tilstanden sin, noe som forverrer symptomene og gjør det vanskelig å søke hjelp.


Noen andre vanlige årsaker til skam inkluderer:

Kulturelle normer: Mange kulturer stigmatiserer visse seksuelle interaksjoner, for eksempel homofili eller sex mellom ugifte mennesker. Folk som bryter disse kulturelle normene, kan bli påført skam eller føle skam. I kollektivistiske kulturer opplever noen mennesker skam når kjære bryter kulturelle eller moralske normer.


Problemer med selvtillit: Personer med lav selvtillit kan slite med skamfølelser selv når de ikke kan peke på noen spesifikk kilde til skammen.


Religiøs betinging: Mange religioner oppfordrer folk til å føle skam når de bryter religiøse forskrifter. Noen bruker skam for å "inspirere" folk til å gjøre det bedre.


Traumer og overgrep: Mennesker som for eksempel opplever traumer og overgrep opplever ofte skam. Seksuelle overgrep i barndommen er en vanlig årsak til skam i voksen alder, spesielt blant voksne som føler seg flaue over sine overgrepsopplevelser. I familier hvor det verserer mye vold skammer de medlemmer som setter klare grenser eller som kaller overgrepet for det det er. Voldsutøveren forsøker også som regel å overbevise noen om at deres oppfatninger er feil – og dette kan føre til skam.


OPPLEVELSE AV SKAM

Selv om begrepene "skam" og "skyld" noen ganger brukes om hverandre, har forskning på disse følelsene vist at de er forskjellige opplevelser. En studie fant for eksempel at opplevelser av skyld og skam var forskjellige på tvers av mange dimensjoner, inkludert selvbevissthet, selvkontroll, underlegenhet, forventning om straff og en persons følelse av fremmedgjøring fra andre.


Selv om populær visdom antyder at skam henger mer sammen med overtredelser begått i det offentlige rom, undergraver en studie fra 1996 denne påstanden. I dette studiet ba forskere 182 studenter om å beskrive erfaringer med skyld, skam og forlegenhet. De fant ut at skam ikke var mer vanlig i offentlige sammenhenger enn skyldfølelse. Dessuten rapporterte studenter ofte at de følte skam og skyldfølelse når de var alene.


Skam kan vare en kort stund, eller det kan være en kjerneopplevelse av selvet. For noen mennesker kan følelsen av skam begynne i barndommen og fortsette langt inn i voksen alder. Disse menneskene kan være bevisste på slike følelser. Andre kan være uvitende om sin skam, og skjule den under atferd som avhengighet, sinne eller narsissisme. Noen mennesker reagerer på skam ved å engasjere seg i selvskading.


Å leve med skam kan være smertefullt og vanskelig, siden det kan hindre mennesker i å møte kjernebehov, som opprettholdelse av selvtillit, håp for fremtiden, vennskap og intimitet, produktivitet og kjærlighet.


Studier av skam finner konsekvent at denne følelsen kan spille en rolle i selvmord. Folk som føler skyld, kan ha evnen til å iverksette tiltak for å overvinne skyldfølelsen. Forlegenhet er på samme måte ofte en forbigående tilstand. Men skam påvirker fundamentalt en persons selvfølelse, og kan potensielt utløse eller forverre selvmordstanker.

Forskning publisert i 2017 fant at studenter ser på skam som en risikofaktor for selvmord. Mer enn 1000 studenter leste en vignett der en person følte enten skam eller skyldfølelse for en traumatisk opplevelse. Elever som leste skamvignetten, var mer sannsynlig å knytte det avbildede traumet til tanker om selvmord.


HVA ER SHAMING?

Shaming er et forsøk på å få en annen person til å skamme seg. Shaming retter seg mot hvem en person er, ikke hva de gjør. Å fortelle et barn at de er dårlige er en skamhandling. Shaming appellerer også noen ganger til religiøse eller sosiale normer. Å offentliggjøre en persons ugjerninger er vanligvis et forsøk på å skamme dem. Skyldfølelse fokuserer derimot på en enkelt handling. En forelder som prøver å skylde på barnet sitt, kan fortelle barnet om hvor skadet de er av et barns liv.


Motstandsdyktighet mot skam har fire komponenter

1) Å gjenkjenne tegn på skam og forstå de triggere som utløser skam hos en person.

2) Kritisk bevissthet om skam, inkludert dens kulturelle og mellommenneskelige funksjon.

3) Nå ut til andre for å dele historien din.

4) Å gi stemme til følelser av skam, siden skam får mye av sin kraft fra hemmelighold.


Skampsykologi: Skamterapi

Skam kommer ofte fra en traumatisk opplevelse. En person kan frykte at de fortjente traumet, dens kritiske terapi er traumefølsom, og adresserer grunnårsaken til skam.

Det er en dyp forskjell mellom skam og skyldfølelse: skyldfølelse er tilpasningsdyktig og hjelpsom – den holder noe vi har gjort eller ikke klarte å gjøre opp mot våre verdier og føler psykologisk ubehag.


Skam er den intenst smertefulle følelsen eller opplevelsen av å tro at vi er mangelfulle og derfor uverdige til kjærlighet og tilhørighet - noe vi har opplevd, gjort eller ikke klart å gjøre gjør oss uverdige til tilknytning og tilhørighet.


Skam er ikke nyttig eller produktivt. Faktisk er det mye mer sannsynlig at skam er kilden til destruktiv, sårende oppførsel enn løsningen. Frykten for frakobling kan gjøre oss farlige. En slutt på skammen som et verktøy for endring betyr å gå bort fra merking (labling).


Mellom stimulus og respons S (…) R er det rom. I det rommet er vår makt til å velge vår respons. I vårt svar ligger vår vekst og frihet - Victor Frankl (Frankl, 2003a, 2003b, 2003c).



Referanser:

Crowder, M. K., & Kemmelmeier, M. (2017). Cultural differences in shame and guilt as understandable reasons for suicide. Psychological Reports, 121(3), 396-429.Hentet fra http://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/0033294117728288

Frankl, V. E. (2003a). Man in search of meaning. Phoenix, AZ: Zeig Tucker & Theisen.

Frankl, V. E. (2003b). The meaning of life. Phoenix, AZ: Zeig Tucker & Theisen.

Frankl, V. E. (2003c). The will to meaning. Phoenix, AZ: Zeig Tucker & Theisen.

Stipek, D. (1998). Differences between Americans and Chinese in the circumstances evoking pride, shame, and guilt. Journal of Cross-Cultural Psychology, 29(5), 616-629. Hentet fra http://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/0022022198295002

Tangney, J. P., Miller, R. S., Flicker, L., & Barlow, D. H. (1996). Are shame, guilt, and embarrassment distinct emotions? Journal of Personality and Social Psychology, 70(6), 1256-1269. Hentet fra http://psycnet.apa.org/record/1996-01769-013

Weir, K. (2012, November). A complex emotion. Hentet fra http://www.apa.org/monitor/2012/11/emotion.aspx

Wicker, F. W., Payne, G. C., & Morgan, R. D. (1983). Participant descriptions of guilt and shame. Motivation and Emotion, 7(1), 25-39. Hentet fra https://link.springer.com/article/10.1007/BF00992963




23 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle
Innlegg: Blog2_Post
bottom of page