- Hvordan foreldrenes rusmiddelmisbruk berører barna og familien
Luuk L. Westerhof, M.sc
Abstract: Parental substance abuse in pregnancy and family life has profound, often lasting damaging implications on the child and the overall family. Implications touching and dysregulating the emotional, physical, psychological, behavioral and relational aspects of individual and family life. This article, aims at giving the reader an inside in how substance abuse affects the child and the nuclear family from a family perspective, and how school can play an important regulating role in the life of the victimized child. A Child who grows up in a familiy struggling with substance abuse can show clear signs of maladaptation at school, sparetime, experiencing mental and somatic isues, too, it can actually adapt well and obtain good grades at school as well as pointing to socialy accepted behaviour and development. This article is partialy experience-based from my work with people struggling with substance abuse. Too it is based on extensive literature on the topic. The article aims at exposing some of the risk- and protection factors for a child living in substanceabusing families. This article proposes that the teacher-child-relationship can prove to be one of those pivotal, life saving relationships in the life of a child. Innledning Det kan være vanskelig å få øyne på de barn som blir påført skade når de er utsatt for foreldrenes rusmiddelmisbruk. Behandling er som regel rettet mot de voksne og det er derfor lett, at barn kan bli usynlig i behandlingsprosessen. Allikevel bør man være klar over at foreldrenes rusmiddelmisbruk forårsaker store og langsiktige problemer i barnets liv (Christoffersen, 2002). Og selv om barnet i noen tilfeller er adskilt fra sine rusmiddelmisbrukende foreldre på grunn av tvangsvedtak, død, fengsling, skilsmisse, samlivsbrudd etc., og selv om én eller begge foreldrene har sluttet å ruse seg, så vil barnet som regel vedvarende kjenne på de implikasjonene rusmiddelmisbruk medfører (Fekjær, 2009). Studier viser at barn som vokser opp i hjem som strever med rusmiddelmisbruk har forhøyet risiko for en del problemer og symptomer. Dette kan vise seg allerede når barna er små. På skolen kan barna oppleve vansker med konsentrasjon, læring og sosialisering som en virkning av de utfordringer rusmiddelmisbruk i hjemme medfører. Vansker kan følge barna inn i ungdomsårene, og det er viktig å holde fast i tanke om, at barnet ikke er født med disse utfordringer men at de har kommet i kjølevann av sosial uorden (Hertz; Hertz & Glomnes, 2011). Sammenliknet med andre unge voksne kan barn som har vokst opp i en rusmiddelmisbrukerfamilie oppleve økt risiko for å utvikle emosjonelle, kognitive, sosiale og psykiske vansker. Dette kan gi utslag i depresjon/ angstlidelser, spiseforstyrrelser og psykosomatiske lidelser raskere enn hos resten av befolkningen som ikke strever med samme utfordringer. Lingaard mener at de også i større grad enn andre har en risiko for å utvikle egne rusproblemer (Lindgaard & Sundhedsstyrelsen., 2006). En annen dansk undersøkelse peker på at også alvorlighetsgraden av vanskene i barn av alkoholmisbrukere kan vise seg i voksen alder. Undersøkelse fant en økt risiko for tidlig død, psykiske lidelser, voldelig kriminalitet, tenåringsgraviditet og selvmordsforsøk (Christoffersen & Soothill; Nyg@ård Christoffersen, Nielsen, Day Poulsen, & Soothill; Nygaard Christoffersen, Francis, Soothill, & Socialforskningsinstituttet., 2002). Frid Hansen, psykologspesialist definerer rusmiddelmisbruk som følger: «Det eksisterer et rusproblem når bruken av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas i familien og de følelsesmessige båndene mellom mennesker belastes og forstyrres av en annens bruk av rusmidler» (Hansen, 1992; 1994). I Norge er det noe usikker rund hvor mange barn som opplever vansker på grunn av voksne omsorgspersoners rusmiddelmisbruk. I en rapport av Arbeids- og sosialdepartementet (2005) anslår man at det kan handle om så mange som 200.000 barn. Det finnes tall fra SIRUS (Statens institutt for rusmiddelforskning) som tyder på 50 – 150.000 barn i Norge som daglig lever med forelder som strever med- eller er rusmiddelmisbrukere (Rossow, Natvig, & Moan, 2009). Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv I denne artikkel legger jeg til grunn Frid Hansens definisjon av rusmiddelmisbruk: «Det eksisterer et rusrelatert problem når en person bruker rusmidler på en slik måte at det går utover de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas i familien, og når følelsesmessige bånd belastes og forstyrres av rusmiddelinntaket». Mange ganger har jeg blitt spurt av mennesker som strever med rusmiddelmisbruk hvor grensen går fra å nytte «ett glass» til hva som kan defineres som misbruk. Grensene er flytende mellom vanlig forbruk, misbruk og avhengighet. Spørsmålet er nok; «når blir de voksenes bruk av rusmidler et problem for barnet?». Denne definisjonen åpner opp for at det ikke kommer an på mengde av inntak av rusmidler, men i hvilken grad og hvordan, familiens fungering og de emosjonelle båndene mellom familiemedlemmer blir påvirket av rusmiddelinntak. I en familie som strever med rusmiddelmisbruk vil barn som regel oppleve belastninger på grunn av foreldrenes rusmiddelmisbruk raskere enn det voksne selv vil gjøre- de opplever som regel ikke at de strever med rusmiddelmisbruk- og avhengighet. Og etter min erfaring i arbeid med rusmiddelmisbrukere er dette noe av kjerne i rusmiddelmisbruk, nemlig, at man som misbruker blir så fokusert på seg selv og sin behovsdekning, at man mister øyene for hva man utsetter barna for og påfører de av psykologiske og sosiale belastninger. Det er viktig å huske, at forstyrrelse ikke ligger i selve inntaket av rusmidler per sè, men i de atferdsmessige forandringer hos de voksne som inntar rusmidler. Disse endringer er som regel ikke predikerbar, og kommer således plutselig og uten relasjon til hva barnet gjør eller ikke gjør. For barn oppstår det vansker når rusen får høyest prioritet i familien: de fundamentale forestillinger om hva foreldre skal være blir forstyrret og som oftest ødelagt. Foreldrenes relasjon med barnet blir fullstendig dreiet opp og ned. Dreiet i den forstand at det ikke er barnets behov som kommer først, men foreldrenes. Denne forstyrelse i hva som bør prioriteres først, nemlig barnets behov, kan få relasjonelle konsekvenser i og med at barnets relasjon til foreldrene kan bli konfliktfylt og full av brutte løfter og skuffelser. Barn vil forsøke å forstå hvorfor far -og/eller mor bruker rusmidler på bekostning av dem. Manglende forståelse kan føre til store spenninger mellom barnet og foreldrene. Spenninger som oppstår fordi foreldrene bagatelliserer rusmiddelmisbruket, noe som fører til at barnet mister muligheten til å kunne bearbeide foreldrenes svik på det følelsesmessige plan. Å vokse opp i en familie med rusmiddelmisbruk er som regel meget belastende for barnet, og den kan utvikle de samme symptomer som soldater i krig og torturofre (www.aaets.org). Ny undersøkelse blant 100 unge fra alkoholfamilier viser, at 54 led av post- traumatisk stress (Ibid). De gjenopplever traumatiske opplevelser i flashbacks og mareritt, de er ekstremt på vakt og har vanskeligere for å knytte seg til andre mennesker. Symptomene på posttraumatisk stress (PTSD) er ikke forbeholdt soldater eller torturofre. En ny undersøkelse laget blant 100 unge fra alkoholfamilier viser, at 54 av dem led av PTSD, da de startet i behandling (www.aaets.org). Thomas Mackrill, postdoktor i psykologi ved Center for Rusmiddelforskning ved Aarhus Universitet, har laget en undersøkelse basert på det terapeutiske rådgivningstilbud TUBA. Han ser ikke resultatet som overraskende, når man ser på, at de barn og unge på TUBA i gjennomsnitt har levd 12 år sammen med en eller flere alkoholiserte omsorgsperson(er). Mange av disse barn og unge har dessuten vært utsatt for fysisk eller psykisk vold gjennom en rekke år (www.information.dk). Å identifisere barnets problemer i forbindelse med foreldrenes rusmiddelmisbruk Barnet kan begynne å streve med bekymring når den føler seg utrygg på hvordan det går hjemme når de er på skolen. Dette får da følgelig konsekvenser for barnets hverdag på skolen. Konsentrasjonstap, hyperaktivitet, tretthet kan være noen av symptomene som barn opplever. Av den grunn skal man være meget forsiktig med for raske slutninger og diagnoser om at barnet ha ADHD, uten at man først undersøker barnets psykososiale oppvekst -og levevilkår. Barn kan begynne å oppleve sosiale forstyrrelser: de er så konsentrert på og opptatt av hva som skjer på hjemmebane at de har lite overskudd til å pleie de sosiale relasjoner. I tillegg tør de som regel heller ikke å ta med venner hjem. Angsten er for stor at deres familiære «hemmelighet» blir avslørt. I et hjem som er preget av rusmiddelmisbruk opplever barn som regel manglende og nødvendig støtte til å kunne fungere optimalt på skolen eller andre arenaer (Sundfær, 2012). Sundfær (2012) viser til hvordan sosial og kulturell kapital er et sentralt arvegods i dagens utdanningssamfunn og at den sosiale arven dreier seg om foreldrenes evne til å bidra her. Skolen legger vekt på at de unge skal jobbe selvstendig og at barnas hjemmemiljø skal veilede og bistå barnet. Barn i familier som strever med rusmiddelmisbruk kan mangle denne parentale støtte noe som kan øke risikoen for nedsatt mestring i skolen. Barn kan avgi signaler så som konsentrasjonsvansker, uro, angst sosiale problemer som et tegn på at de strever på hjemmebane. Andre signaler på at barn kan streve på hjemmebane på grunn av foreldrenes rusmiddelmisbruk er blant annet, at de til stadighet kommer uten matpakke på skolen, mangler gym tøy, går med dårlige klær, virker ustelt, strever med sosialt samspill, konfliktfylt samspill med andre barn, forstyrret empatisk evne, og manglende gjennomføring av hjemmelekser. I tillegg kan barn overkompensere ved å bli usedvanlig tilpasningsdyktig. De kan utvise disproporsjonal ansvarsfølelse, noe som hemmer de fra å leve som barn. I stedet opptrer de som «små» voksne (det er denne type atferd som forbindes med parentifisering) (Helsedirektoratet, 2009, Fra bekymring til handling.). Samtidig er det viktig å holde for øyene at slike symptomer også kan tillegges andre utfordringer i barnets -og familiens liv. Rusmiddelmisbruk påvirker atferd I familier som er berørt av rusmiddelmisbruk, er atferd blitt en uforutsigbar variabel og kommunikasjon som regel utydelig. Familielivet blir rammet og preget av kaos og uforutsigbarhet. Atferd kan spenne seg fra å være kjærlig til fullstendig galskap. Struktur og regler er som regel ikke eksisterende eller så er de inkonsistent. Barn blir utrygg og usikker og uregulert når de mangler en forståelse av at det er foreldrenes rusmiddelmisbruk som fører til ustabil og uforutsigbar atferd. I fravær av forståelse av hvorfor … kan barn lett bli forvirret. Barn elsker sine foreldre, de er lojale, de elsker dem, de er bekymret for dem, men på samme tid føler de sinne og er såret fordi deres foreldre ikke elsker dem nok til å stoppe med rusmiddelmisbruk. Barn elsker sine foreldre, de er lojale, de elsker dem, de er bekymret for dem, men på samme tid føler de sinne og er såret fordi deres foreldre ikke elsker dem nok til å stoppe med rusmiddelmisbruk. På tross av alle lidelser som barnet opplever i kjølevann av foreldrenes rusmiddelmisbruk, så kan de tenderer å gi seg selv skylden for foreldrenes rusmiddelmisbruk. Barn har en tilbøyelighet til å tro på deres foreldre når de uregulert roper ut, at det er barnas feil at de drikker: de hadde ikke drukket så mye om barnet hadde ryddet rommet sitt; fått bedre karakterer på skolen; ikke slåss så mye med andre barn etc. Mange barn søker å kontrollere og regulere foreldrenes rusmiddelmisbruk ved at de får kun «A» i rapportboken, holder huset skinnende rent, bråker ikke med sine søsken osv. Andre barn, derimot, kan isolere seg, i et håp om at de ikke skaper noen form for støy og forstyrrelser som kan sette i gang rusmiddelbruk og mulig voldelig utagerende atferd hos foreldrene. Det er dessverre ikke alle som forstår at barn ikke er selve katalysator for foreldrenes rusmiddelmisbruk, og at de ikke kan helbrede foreldrenes rusmiddelmisbruk. Foreldrenes rusmiddelmisbruk og parentifisering Sundfær (2012) påpeker at foreldrenes rusmiddelmisbruk reduserer forelderens evne og kapasitet til å fylle foreldrerollen på en tilfredsstillende måte. Rusmiddelmisbruk alterer oppmerksomhetsevne og sensitiviteten til å kunne oppfatte og møte barnets behov. Barn opplever regelmessig at forelderens rusmiddelmisbruk blir bagatellisert, et tabu og et «ikke-tema». En slik situasjon kan lett føre til at barnet internaliserer det skamfulle med det som ikke kan snakkes om, nemlig, foreldrenes rusmiddelmisbruk. At barn mangler voksne til å snakke med om problemer i familien fører til at barn ikke tilstrekkelig utvikler språk og vokabular for å snakke om sine opplevelser. Dette fører til farer for parentifisering: de følger nøye med på foreldrenes atferd og humør, de lever i «beredskap». I tillegg utvikler de en slags «hypper følsomhet» som i stand setter dem til å persipere når en ny rusperiode er forestående. Rusmiddelmisbruk som pådriver for angst og ensomhet hos barnet Mange ganger er barna til foreldrene som strever med rusmiddelmisbruk redd. Dette kan skyldes at de er utsatt for fysisk avstraffelse eller incest. Barn kan også være vitne til vold – regelmessig alkohol og narkotika misbruk går som regel hånd i hånd med vold i nære relasjoner. Som et resultat kan mange av disse barn utvikle PTSD (Post Traumatisk Stress Lidelse), sovevansker (insomia), flashbacks, angst, depresjon og andre symptomer. Disse barn er ikke bare redd for deres eget velvære - de bærer også på en bekymring om at deres foreldre kan bli syk eller dø som resultat av drikking eller narkotikamisbruk. Selv om venner kan fungere som en buffer i relasjon til de problemer som befinner seg på hjemmebane, så opplever mange barn av rusmiddelmisbrukere, et begrenset sosialt liv. I mange tilfeller unngår barn av foreldrene som er rusmiddelmisbrukere å ta med venner hjem, eller å gå ut med sine foreldre i det offentlige rom og sosiale settinger. Skammen har rett og slett overmannet og inntatt dem. Det er som regel vanskelig å identifisere om hvilke unge mennesker det dreier seg om, deres meriritter gjør at de fremstår som «meget- tilpasset.» Mange barn blir veldig alene og ensom fordi de ikke tør å få seg nye venner. De mangler i mange tilfeller sosiale ferdigheter eller så er de i høy grad overmannet og inntatt av frykt for at noen vil avdekke sannheten. I tillegg er det mange barn som opplever det som vanskelig der deres foreldre har advart dem mot å bli venner med barn fra rusbelastede familier.
Barnets beskyttelsesfaktorer
Masten & Coatsworth (1998) definerer beskyttelsesfaktor på følgende vis: faktorer som muliggjør heldig tilpasning på tross av ufordelaktige forhold, og som øker motstandskraft mot senere vansker. Det er et viktig spørsmål å stille seg om hvilke mekanismer som beskytter barnet mot en skadelig utvikling. Generative spørsmål kan bidra til å finne fram til de beskyttelsesfaktorer, for barn i risiko (Borge, 2005). Barn med foreldre som strever med rusmiddelmisbruk er ingen heterogen gruppe med tanke på deres fungering og psykisk helse (Haugland, 2005). Familier med rusproblemer er i likhet med andre familier hvor det er store livsproblemer eller andre risikofaktorer, ulike når det gjelder omsorgsevne og hvordan de fungerer (Haugland, 2007). I hvilken grad den edrue forelder kan kompensere for den som strever med rusmiddelmisbruk er en viktig beskyttelsesfaktor i tillegg til evne til å yte emosjonell støtte og konflikt regulering (Lindgaard & Sundhedsstyrelsen., 2006). Haugland (2007) peker familiens sosioøkonomiske status som en betydelig determinant, i tillegg til sosial støtte og nettverk. I artikkelen -Recurrent disruptions of rituals and routines in families with paternal alcohol abuse – nevner Haugland (2005) opprettholdelse av rutiner og ritualer i familien som andre viktige beskyttelses determinanter.
Faktorer som barnets temperament, intelligens, sosial kompetanse og evne til å knyte emosjonelle og sosiale bånd med andre mennesker er egenskaper som barn kan besitte, og som kan fungere beskyttende. Tilgang til et fungerende ytre støtteapparat utenom kjernefamilien er en annen betydelig beskyttelsesfaktor i tillegg til barnets egen tro på mestring, positivt selvbilde og selvfølelse og evne til å distrahere seg fra vanskelighetene i hjemme (Borge, 2005). Borge nevner også at skolen som en arena for barns utvikling av mestring på det faglige- og personlige plan som beskyttelsesfaktorer. Mestring og utvikling bidrar til økt selvfølelse. Gode støttende relasjoner til voksne kan bidra til opplevelse av trygge grenser. Et barn er mindre sårbart for en rekke problemer dersom de kognitive og sosiale funksjoner styrkes (Borge, 2005).
Det finnes altså ingen gitt kausalitet med tanke på barnets evne til tilpasning eller mistilpasning i de forskjellige arenaer som skole og fritid, somatikk, sosial atferd og psykologisk utvikling. Luthar & Cicchetti (2000) skriver i sin forskning at barn i risikogrupper kan vise til godt og funksjonell atferd, mens de allikevel kan ha det nokså vanskelig.
Ikke alle familier er identisk berørt. Forskning har vist at familier som beholder visse «ritualer,» så som ferietradisjoner, lørdags taco, pizza og film på fredagsaften kan oppleve at disse bidrar medierende til det kaos som rusmiddelmisbruk medfører (Haugland, 1992). Nøkterne foreldre som er i stand til å sørge for en viss stabilitet, støtte og næring hjelper også til å redusere forvirring hos deres barn.
Rusmiddelmisbruk og atferdsmessige konsekvenser
Rusmiddelmisbruk hos foreldrene påvirker barnets utvikling og tilknytning, noe som plasserer dem i en høy risikogruppe for å utvikle emosjonelle, fysiske og mentale problemer. Det er en stor sannsynlighet for at rusmiddelmisbrukende foreldre blir involvert i vold i nære relasjoner, skilsmisse, arbeidsledighet, mentale lidelser og lovbrudd, og at de av den grunn har nedsatte ferdigheter til å utøve forelder- og omsorgsrolle på en effektiv og forsvarlig måte. Det er en høyere forekomst av depresjon, angst, spiseforstyrrelser og suicidale forsøk hos barn av foreldrene som strever med rusmiddelmisbruk, enn hos barn som ikke har rusmiddelmisbrukende foreldrene. I tillegg er barn av rusmiddelmisbrukende foreldre 3-4 ganger mer utsatt for selv å utvikle et avhengighetsforhold til alkohol eller andre rusmidler.
I hjem hvor én eller begge foreldre misbruker rusmidler, er det mer sannsynlig å finne forekomst av fysisk og seksuell misbruk av barn (www.aaets.org). I kaotiske og dysfunksjonelle familier er forekomsten av seksuell misbruk av barn høyt, noe som blant annet skyldes nedbrutt kommunikasjon og utvanning av grenser og roller. Barn som lever i hjem med høyt konfliktnivå vil mer sannsynlig utvikle dårligere selv-bilde og selv-følelse. Dette kan plassere jentebarn av rusmiddelmisbrukende foreldrene i en høy-risiko-gruppe og hvor de fremover står i fare for å bli utsatt for, og involvert med menn som er rusmiddelmisbrukere, noe som igjen gjør dem sårbare for enda mer misbruk.
Selv om barn selv ikke blir utsatt for vold i nære relasjoner, så vil det å være vitne til vold i familien ha destruktive emosjonelle konsekvenser. Og barn av rusmiddelmisbrukende foreldre har større sjans for å bli vitne til vold mellom foreldrene enn andre barn.
På grunn av disse stressorer i barnets liv vil de som regel oppleve vansker med å være på skolen. De kan være ut av stand til å konsentrere seg på skolearbeid grunnet rådende konflikter og spenninger i hjemmet. Forekomsten av lærevansker, fravær, gjenopptagelse av flere fag, stadig skolebytte og -eller opplever utvisning fra skolen, er større hos barn som lever i hjem som er rammet av rusmiddelmisbrukende foreldrene enn hos barn i hjem uten rusmiddelmisbruk.
Rusmiddelmisbruk i familien er ofte karakterisert ved at personene snakker lite sammen. Det er få tegn på romslighet, minimal fysisk kontakt utenom straffende handlinger. Som regel
forekommer mishandling av kone/partner, hyppig situasjonsbetinget eller permanent stress, belastninger av økonomisk karakter, arbeidsløshet, enslig forsørger, lite overskudd til barnet/barna og til å gi barna det de trenger fysiologisk og psykologisk. Vi snakker her om såkalte multiproblemfamilier.
Risikoforeldre har ofte selv vært utsatt for mishandling selv i barndommen. De kan ha vært vitne til vold i egen familie. Mange har alkohol- eller rusproblemer. Psykiske forstyrrelser kan også foreligge og problemer som følelsesmessig krise, lav selvfølelse, depresjon, aggresjon, lav impulskontroll, psykopatiske trekk, og at omsorgspersonen er ung og uerfaren.
Risikobarna regnes som de som er under 5 år. Barnet kan ha vært uønsket. Det kan være født med sykdom eller det har et handicap, f.eks. FAS/FAE. I en del tilfeller kan barnet ha et høyt støynivå og oppleves som krevende. Barnet kan også være annerledes enn foreldrene, det har et annet lynne og temperament.
Andre mulige virkninger av foreldrenes rusmiddelmisbruk
Forfedrenes rusmiddelmisbruk kan ha andre virkninger på barn vedside av den dyadiske forelder-barn interaksjon. F.eks., når én av foreldre mister jobben sin på grunn av rusmiddelmisbruk, så vil barna kunne unngjelde de økonomiske konsekvenser, spesielt når dette hjem kun har en økonomisk eneforsørger. Uten arbeid, vil en familie stå i fare for å miste sitt hjem, bil og andre verdifulle eiendeler.
Barnets helse vil også kunne nedsettes og dermed skades på grunn av foreldrenes rusmiddelmisbruk. Barnet kan begynne å utvikle stress-relaterte helseproblemer som f.eks., gastrointestinale forstyrrelser, hodepine, migrene, eller astma, og som vil føre til fravær fra skole. Og barn av rusmiddelmisbrukende foreldre som opplever forsømmelse kan bli skadet der foreldrene ikke har tatt seg møye med å gjøre tilværelse trygg for barna, eller fordi de holder uadekvat tilsyn med barna, eller mangel på andre barne-pass-rutiner.
PÅ tross av disse skadelige virkninger, så er det allikevel slik at flertallet av barn av rusmiddelmisbrukende foreldre ikke ender opp med et liv hvor de selv blir rusmiddelmisbruker. Forskning i USA har vist at det er én-i-fire som vil utvikle alkohol problemer selv, tre-i-fire vil ikke det. De fleste barn og tenåringer vil være i stand til å bruke sine indre styrker for å kunne håndtere (cope) sine utfordringer og lykkes i livet (http://www.aaets.org/). Barn av rusmiddelmisbrukende foreldrene kan få hjelp på mange måter -formell og uformell- ved at man gjør fordring på deres resiliens.
Alkoholisme og andre former for rusmiddelavhengighet
Den sammensatte naturen av alkoholisme og annet rusmiddelmisbruk har gjennom årene blitt godt dokumentert, med både genetiske og miljømessige faktorer som gjør seg gjeldene i overførings prosesser. Barn av rusmiddelmisbrukende foreldre har gjennomsnittlig 3 til 4 ganger høyere sannsynlighet for å utvikle rusmiddelmisbruk, dette i sammenheng med høyt alkohol inntak, er dette en signifikant determinant til økt sykehusinnleggelse for forgiftning og utilsiktet trauma. Ungdomstiden er den perioden i livet hvor det er størst risiko for utvikling av rusproblemer (Thatcher & Clark, 2008), og prevalensen av rusmiddelmisbruk er høy blant unge (Hibell et al., 2009; W. Pedersen & Skrondal, 1998; Wichstrøm, 1998).
Donovan (2004) gjennomførte en studie basert på sosiodemografiske risikofaktorer for debut av alkoholinntak fant han at familiefaktorer som opplevelse av aksept av høyt alkoholforbruk og misbruk av andre rusmidler i familien økte sannsynligheten for debut og økt forbruk. Senere studier bekrefter dette (Strafström, Östergren, & Larsson, 2005; Van Der Vorst, Engels, Meeus, & Deković, 2006). Videre har det blitt vist at ungdom som bor med kun én forelder eller har mange og/eller eldre søsken har økt risiko for tidlig alkoholdebut, høyt alkoholkonsum og avhengighet (Duncan, Duncan, & Strycker, 2006; Hellandsjø Bu, et al., 2002). Kvello (2006) skriver at et familieliv med høyt konfliktnivå og mangelfull struktur gjør barn og unge utsatt for rusmiddelmisbruk. En annen risikofaktor som Donovan (2004) fremhever er at venners positive holdninger til rusmidler og faktisk bruk av rusmidler er en viktig determinant for alkoholdebut.
Foreldrenes rusmiddelmisbruk og de emosjonelle konsekvenser hos barn
Mistillit
Foreldre som strever med rusmiddelmisbruk utviser som regel upredikerbar atferd. For barnet, kan reglene stadig endre seg, alt i forhold til mengde av alkohol eller narkotika inntak/bruk i foreldrenes blod. Mangel på konsistens kan føre til at barn utvikler mistillit til sine foreldre (og ofte også i forhold til andre voksne). Et stort spenn av stemningssvingninger i familien vil i tillegg også bidra til utviklingen av manglende tillit. Når foreldrene slutter å drikke alkohol eller bruke narkotika bidrar det som regel til at håp vokser med tanke på at problemet er «løst». Allikevel, dersom en av foreldre har et glipp (tilbakefall) så er skuffelse intenst. Disse opplevelser fører ofte til at barn utvikler mistillit til autoritetsfigurer eller voksne generelt, med en forventning om at de en eller annen gang vil bli sviktet (Kirkengen, 2017).
Skyld
Fremfor å forstå foreldrenes rusmiddelmisbruk fra et sykdoms eller økologisk perspektiv, betrakter barnet drikking eller narkotika bruk som en reaksjon på dårlig oppførsel.
Familiemedlemmer kan klandre hverandre for "innstilling av" en drikke episode eller et sinne utbrudd. Eksempler på denne typen tanke er "Hvis jeg var en bedre student, vil min mor ikke drikke" eller "Hvis ikke jeg gjør min far sint, vil han slutte å bruke narkotika."
Skam
Barn av rusmiddelmisbrukende foreldre er ofte rammet av dyp skam (Aronsen & Karlsen, 2006), samt at de strever med hemmeligholdelse av familiens ‘hemmelighet(er)’.
Barn kan unngå vennskap med andre barn. De kan ofte føle at de ikke kan invitere andre barn hjem til seg; foreldre kan være på fylla eller beruset, noe som også kan medføre at foreldrene vil fornærme barnet ovenfor sine venner
Forvirring
Rusmiddelmisbruk i familien skaper forvirring i barnet når familien ikke validere barnets eksterne eller interne virkelighet. For eksempel kan et barn som observerer sin mors drikking, blir beruset, alkoholforgiftet, besvime ut på kjøkkengulvet, blir fortalt av sin far at hun – mor - er "syk" eller "lei". Som følge av for høyt inntak av alkohol kan forgiftning oppstå, og føre til
«blackouts»: hukommelsestap, spesielt i forhold til hendelser som har funnet sted i «fylla.» Som regel vil den respektive forelder nekte at samtaler av utilbørlig innhold har funnet sted, nettopp fordi hun eller han husker ikke.
Frykt
Noe barn av rusmiddelmisbrukende foreldre frykter at sinne de har mot deres foreldre kan føre til død, eller annerledes sagt, at foreldrene kunne dø som følge av drikking og kjøring i ruspåvirket tilstand, andre narkotikarelaterte-traumer eller sykdom.
Usikkerhet
Lav selvfølelse, spenning, angst, deprimerte følelser og utagerende atferd er ofte reaksjoner koblet til usikkerhet grunnet det vanskelige hjemmemiljø.
Konflikt og seksualitet
Forstyrrelse av normal seksuell utvikling kan oppstå når rusmiddelmisbruk interfererer med foreldrenes evne til å gi barnet adekvat tilstrekkelig næring og edukasjon. For eksempel, kan barnet bli utilbørlig eksponert mot seksuell atferd, og i noen tilfeller, seksuelle overgrep.
Foreldrenes rusmiddelmisbruk forstyrrer et barns normale utvikling, noe som utsetter barn for en høyere risiko av emosjonelle, fysiske, og psykiske problemer.
For foreldrene som misbruker alkohol eller andre rusmidler er det mer sannsynlig å være involvert i vold, skilsmisse, arbeidsledighet, psykiske lidelser og juridiske problemer, og deres evne til overordnet omsorg er effektivt alvorlig kompromittert. I hjem hvor foreldre misbruker stoff, er fysiske og seksuelle overgrep av barn mer sannsynlig. Seksuelle overgrep er hyppigere i kaotiske og dysfunksjonelle familier hvor kommunikasjon har brutt ned og roller har vært uklart (Minuchin, 1982; Minuchin, Auerswald, King, & Rabinowitz, 1964; Minuchin, Chamberlain, & Graubard, 1967; Minuchin & Montalvo, 1966). Barn som bor i høy konflikt hjem står i større fare for å utvikle/ha lavere selvfølelse og mindre interne locus av kontroll.
Hvordan kan skolen bli nyttig for barnet?
På skolen kan en lærer være meget viktig som støttepartner for barnet. Selv om ikke læreren er barnets primære oppdrager eller terapeut, så vil det være uhyre viktig for barnet at han/hun lyter til barnet. Der hvor barn kan være redd, engstelig, og bekymret for å snakke med sine foreldre, kan en lærer være en viktig substitutt – et mellom – og bindeledd. Foreldrene kan oppleve det som vanskelig med å snakke sammen med sine barn på grunn av skam, tabuer knyttet til tema, rusmiddelmisbruk og foreldreskap. I tillegg kan det noen ganger være vanskelig å snakke om betente tema som rusmiddelmisbruk i familien der fagpersonen kan være engstelig for å trå feil. Det viktige er dog å holde et fokus på barnet og barnets tegn på eventuell mistilpasning og vansker, og ikke på de voksnes og deres utfordringer. Noe som vi som fagpersoner bør være bevisst på er, at rusmiddelmisbruk i mange kretser er et tabu og et «ikke-tema». Når noe gjøres til et tabu så fører det så alt for lett til usynliggjøring. Myter oppstår som regel i skjølvann av slik usynliggjøring. Mytene som omhandler rusmiddelmisbruk handler som regel om at det kun rammer mennesker som er annerledes. Kvinner som drikker er særlig omgitt av tabu. Det er for eksempel «not-done» for en kvinne og ruse seg når hun er gravid. Og det må av den grunn hemmeligholdes. Det er ikke sjeldent at mødre og barn hjelper hverandre til å holde rusmiddelmisbruk skjult for omverden (Sundfær, 2004). Å holde det skjult gjør at det ikke snakkes om verken på skolen, i familien, barnehagen og det offentlige rom. Når det snakkes for lite om rusmiddelmisbruk står det i fare for å ikke være opp i folks bevissthet om at rusmiddelmisbruk er en sosial realitet – noe vi bør snakke om med hverandre.
Således kan skolen være en viktig aktør med tanke på åpenhet rundt tema rusmiddelmisbruk og hvordan det berører familien. Barn som er rammet av foreldrenes rusmiddelmisbruk kan oppleve skolen som en type «asyl» -en fristad –hvor de som befinner seg der (som regel lærerne) oppleves som signifikant support. Problemet er ikke problemet men hvordan vi snakker om det – og å snakke om … vil kunne redde mange barn. Vi må ikke se i en annen retning når vi treffer barn som strever, men heller blir nysgjerrig på hva dette strevet kan relateres til. I Astrid Lindgrens barnefortelling om Emil i Lønneberg, leser man regelmessig at Emil, når han har behov for det, strekker seg ut til sin venn, Alfred når han sier: Du og jeg Alfred, Du og jeg! Skolen og lærerne kan bli en slik Alfred til de mange Emil som er utsatt for foreldrenes rusmiddelmisbruk i familien. På denne måten kan skolen og lærerne bidra til åpenhet rundt tema og være katalysator for den hjelpen barnet trenger. På denne måten kan skolen og lærerne bidra med å bryte noen tabuer og avlaste barnet med å bære byrde alene. Lærerrolle er ikke å være en psykolog eller terapeut, men en lærer kan bli som Alfred i livet til Emil – Du og jeg Alfred, Du og jeg!
Referanser
Aronsen, O. D, & Karlsen, A. K. 2006. Skamtilbøyelighet hos voksne barn av rusmisbrukere En eksplorativ pilotstudie med bruk av TOSCA-3 som måleinstrument i et klinisk utvalg
Borge, A. I. H. (2005). Resiliens risiko og sunn utvikling. Gyldendal Akademisk.
Christoffersen, M. N., & Soothill, K. The long-term consequences of parental alcohol abuse: a cohort study of children in Denmark.
Donovan, J. E. (2004). Adolescent alcohol initiation: A review of psychosocial risk factors. Journal of Adolescent Health, 35, 529.e527-529.e518.
Duncan, S. C., Duncan, T. E., & Strycker, L. A. (2006). Alcohol use from ages 9-16: A cohort-sequential latent growth model. Drug and Alcohol Dependence, 81(1), 71-81.
Hansen, F. (1989). The semantics of sexual abuse. Am J Nurs, 89(11), 1437.
Hansen, F. (1992). Fra avmakt til handlekraft. En terapeuts møte med voksne barn av misbrukere. Borgestadklinikken. Publisert første gang i Tidsskrift for Norsk Psykologforening 29/92. ISBN 82-90354-17-7.
Hansen, F. (1994). Er det barnet eller den voksne som skal behandles? Refleksjoner knyttet til kriterier for inkludering av barn av alkoholikere i behandling. Borgestadklinikken. Foredrag holdt på Nordisk Psykologkongress, Oslo 1994.
Haugland, B. S. (1992): Ritualer og rutiner i familier med alkoholproblemer. Del 1. Teoretiske begrep for beskrivelse av samspill. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 29, 99 105
Haugland, B. S. (2007). Konferansen” Mer enn forebygging”.
Haugland, B. S. (2003). Når far eller mor drikker. Helsenytt for alle.
Haugland, B. S. M. (2005). http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.0197-6664.2005.00018.x
Hertz, S. Diagnose i kontekst.
Hertz, S., & Glomnes, J. J. (2011). Barne- og ungdomspsykiatri: nye perspektiver og uante muligheter. Oslo: Gyldendal akademisk.
Hibell, B., Guttormsen, U., Ahlström, S., Blakireva, O., Bjarnason, T., Kokkevi, A., et al.
(2009). Summary: The 2007 ESPAD report among students in 35 countries. Luxembourg: European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction.
Kirkengen, A. L. (1989). [Gudrun's story. What stuff is illness made of?]. Tidsskr Nor Laegeforen, 109 (19-21), 2038-2040.
Kirkengen, A. L. (2017). Prenatal Development and Parents' Lived Experiences: How Early Events Shape Our Psychophysiology and Relationships. Perm J, 21. doi:10.7812/TPP/16-186.
Kvello, Ø. (2006). Risiko og beskyttelse ved ungdoms rusmiddelbruk. Rus og Avhengighet, 9(4), 25-28.
Lindgaard, H., & Sundhedsstyrelsen. (2006). Familieorienteret alkoholbehandling : - et litteraturstudium af familibehandlingens effekt. København: Sundhedsstyrelsen.
Luthar, S. S. og Cicchetti, D. (2000). The construct of resilience.Implications for interventions and social politics. Development and Psychopathology.
Masten, A. S. & Coatsworth, J. D. (1998) The development of competence in favourable and unfavourable environments. American Psychologist Vol, 53, No2, 205-220.
Minuchin, S. (1982). Reflections on boundaries. Am J Orthopsychiatry, 52(4), 655-663.
Minuchin, S., Auerswald, E., King, C. H., & Rabinowitz, C. (1964). The Study and Treatment of Families That Produce Multiple Acting-out Boys. Am J Orthopsychiatry, 34, 125-133.
Minuchin, S., & Montalvo, B. (1966). An approach for diagnosis of the low socio-economic family.
Psychiatr Res Rep Am Psychiatr Assoc, 20, 163-174.
Minuchin, S., Chamberlain, P., & Graubard, P. (1967). A project to teach learning skills to disturbed, delinquent children. Am J Orthopsychiatry, 37(3), 558-567.
Nygaard Christoffersen, M., Nielsen, A. M., Day Poulsen, H., & Soothill, K. Langtidseffekter af forældres alkoholmisbrug: en kohortestudie af børn født i Danmark i 1996.
Nygaard Christoffersen, M., Francis, B., Soothill, K., & Socialforskningsinstituttet. (2002). An upbringing to violence? : identifying the likelihood of violent crime among the 1966 birth cohort in Denmark. Kbh.: Socialforskningsinstituttet.
Rossow, I., Natvig, H., & Moan, I. S. (2009). Nære pårørende av alkoholmisbrukere : hvor mange er de og hvordan berøres de? Oslo: SIRUS.
Sundfær A ( 2004) Barna til 31 kvinner med rusproblemer er blitt 20 år, hvordan har det gått? Regionsenter for barne-og ungdomspsykiatri. Ullevål Universitetssykehus.
Sundfær, A. (2012). Goddag, jeg er et barn. Fagbokforlaget.
Pedersen, W., & Skrondal, A. (1998). Alcohol consumption debut: Predictors and consequences. Journal of Studies on Alcohol, 59(1), 32-42.
Strafström, M., Östergren, P.-O., & Larsson, S. (2005). Risk factors for frequent high alcohol consumption among Swedish secondary-school students. Journal of studies on Alcohol and Drugs, 66(6), 776-783.
Thatcher, D. L., & Clark, D. B. (2008). Adolescents at risk for subsance use disorders: The role of psychological dysregulation, endophenotypes, and environmental influences. Alcohol Research & Health, 31(2), 168-176.
Van Der Vorst, H., Engels, R. C. M. E., Meeus, W., & Deković, M. (2006). The impact of alcohol-specific rules, parental norms about early drinking and parental alcohol use on adolescents’ drinking behavior. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 47(12), 1299-1306
Wichstrøm, L. (1998). Alcohol intoxication and school dropout. Drug and Alcohol Review, 17(4), 413- 421.
www.aaets.org/article230.htm https://www.cdc.gov/violenceprevention/acestudy/about_ace.html