Neurobiologien til Traumer og Skam

Oppdatert: 13. nov.

Av, Luuk L. Westerhof, M. Sc












Når vi som fagfolk jobber med skam i terapi kan traumeinformert praksis i mange tilfeller være nyttig, da skammens nevrobiologi ligner veldig på traumer som er internalisert og festet i kropp og nervesystem. Eksplisitte traumer sammenfaller med implisitt skam, og begge påvirker evnen til å føle seg følelsesmessig trygg og gå tilbake til en ventral vagal tilstand[1] (Dana & Porges; Porges, 2011).


Den viktige delen å tenke på når man ser på hovedkilden til skam, er hvordan den blir innprentet i nervesystemet i kombinasjon med tidlige tilknytnings erfaringer i den ikke-verbale utviklingsstadiet. Kroppen og nervesystemet husker traumer allerede fra et preverbalt stadiet, det vil si før barnet har utviklet språk og evne til å sette ord på fysiologiske og psykologiske smerter. Forskning viser at når mor er stresset «på grunn av …?» under svangerskapet vil stresset overføres til barnet (Maté, 2003). Barnet kan således Arve en grunnleggende utrygghet og trenger trygghet, vennlig blikk-kontakt, milde ord, og nærhet for å reguleres (Ibid). Gjentatte brudd i regulering og mellommenneskelig trygg kontakt i barndommen resulterer i en redusert kapasitet for høyre-venstre[2] hjerne integrasjon og nervesystemets regulering i en ventral vagal tilstand.


Når situasjoner med skam og traumer kontinuerlig forstyrrer aktiveringen av det ventrale vagalkomplekset, reduseres langsiktig tilgang til det sosiale engasjementsystemet, noe som påvirker fremtidige relasjoner (Simon & Porges, 2012). Traumatiserte individer bærer de uorganiserte og forstyrrede tilstandene i kropps minnet, som deretter holder traumet i live (Ogden, 2003). Siden det ikke er tid i kropps minnet, kan aktivering av et traume eller skam tilstand føles som om det skjer i det øyeblikket. I sin tur kan mennesker engasjere seg i en rekke defensive atferd som gjenspeiler deres primitive overlevelses instinkt. De kan slå ut i sinne, gå inn i en tilstand av immobilisering, eller engasjere seg i andre utilpassede håndterings mønstre. Å overstyre disse overlevelses instinktene krever omskolering av kropps og nervesystemets minnet for å føle seg trygg.


For å hjelpe mennesker med å gjenvinne denne følelsen av trygghet og sikkerhet og returnere kroppen til en ventral vagal tilstand, foreslår Stephen Porges å bruke de fire terapeutiske R-ene[3] når fagpersonen jobber med traumer og skam: Gjenkjenne den autonome tilstanden personen er i, respektere den adaptive overlevelses responsen, regulere eller samregulere med klienten til en ventral vagal tilstand, og deretter Re-storying (Porges, 2009). Når fagpersonen er klar over disse fire R-ene i behandling av skam, blir den terapeutiske dansen en av samregulering og trygghet. Siden skam ofte gjemmer seg, trenger terapeuten gode analytiske evner mens han utforsker de underliggende deregulerte skam tilstandene. Terapeut og personen kan forsøke å elaborere rundt hennes kjerne følelser, rundt det å ikke føle seg bra nok. Så ofte har folk blitt snakket ut av følelsene sine og ikke får tilgang til det de opplever. Først og fremst ønsker jeg at folk skal oppdage de delene av det «autentiske-selvet»[4] som de kan ha skjult under sin kjerne skam identitet. Her begynner vi prosessen med å re-storying ved å huske og rekonstruere hva personen kan ha begravet i fortiden.


Referanser

Dana, D., & Porges, S. W. Polyvagal exercises for safety and connection : 50 client-centered practices (First edition. ed.).


Maté, G. (2003). When the body says no : understanding the stress-disease connection. Hoboken, N.J.: J. Wiley.


Porges, S. W. (2011). The polyvagal theory : neurophysiological foundations of emotions, attachment, communication, and self-regulation (1st ed.). New York: W. W. Norton.


Simon, R., & Porges, S. W. (2012). Understanding polyvagal theory : emotion, attachment and self-regulation. Washington, DC: Psychotherapy Networker.

[1] Dette er en tilstand av sosialt engasjement og tilknytning. Fra denne tilstanden kan du si at verden er et trygt sted og beskrive deg selv som glad, aktiv og interessert.

[2] Hjernen består av to halvdeler (hemisfærer) den høyre som kontrollerer kroppens venstre side, og den venstre som kontrollerer kroppens høyre side. Høyre hemisfæren styrer i stor grad våre kreative evner, mens de praktiske funksjoner som for eksempel det å snakke styres av venstre hemisfæren. Den venstre halvdelen er logisk, analytisk, detaljorientert, språk. Den høyre halvdelen er disponert for kreativitet, helhet, intuisjon, emosjon (følelser) og ikke-verbal kommunikasjon.

[3] Recognizing the autonomic state, the client is in, Respecting the adaptive survival response, Regulating or co-regulating with the client into a ventral vagal state, and then Re-storying (Porges, 2009).

[4] Det Autentiske-selvet - en metafor på alt det som representerer individets behov, lengsler, følelser, drømmer, ønsker, visjoner, smerter, og lignende.




5 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle