top of page

Hvorfor du ikke kan tenke deg bort fra traumer

Oppdatert: 11. des. 2022

Betydningen av kroppens visdom i behandlingen av traumer


Luuk L. Westerhof, MSc



Kognitiv atferdsterapi (CBT) har vært en tiltagende standard for behandling innen psykiatri de siste 30 årene. Riktignok har CBT endret seg gjennom årene – spesielt i kjølvann av mindfulness revolusjonen det siste tiåret – men den underliggende etosen til CBT som plasserer kognisjon og atferd i posisjoner med forhøyet forrang i den terapeutiske helbredelsesprosessen har holdt seg relativt intakt – og ikke minst innenfor akademia.

Det har imidlertid vært nye fremskritt innen nevrovitenskap som utfordrer fullstendigheten til en rent kognitiv atferds modell - spesielt når man behandler virkningen av traumer. Det vi lærer nå er at traumer ikke bare er noe som påvirker vår kognisjon og atferd men også vår nevrologi og kropp.


Traumer påvirker mye mer enn bare våre tanker og handlinger. Traumer er vidtrekkende og systemiske – det skjærer oss inn til beinet. Traumer (dets effektene) kan oppløse vår identitetsfølelse, redusere vår evne til å kjenne oss selv nøyaktig i tid og rom, hemme vår toleranse for mellommenneskelige forhold, forstyrre sammenhengen i opplevelsen vår, svekke vår evne til følelsesmessig regulering og mye mer.


Traumer påvirker ikke bare vår prefrontale cortex eller vårt atferdsaktiveringssystem. Det påvirker hele vårt vesen - og det må derfor behandles fra et helhetsperspektiv -en holistisk tilnærming. Viktigere er at enhver legitim traumebehandling må vurdere hele vårt vesen – hele kroppssinnet vårt – ikke bare våre tanker og atferd, alene.


Husker kroppen

Det er mange modige forskere og fagfolk (terapeuter, psykologer osv.) som har gitt viktige bidrag til vår forståelse av hvordan vi kan behandle traumer. En av de mest nyttige modellene for å forstå traumer kommer fra Peter Levins akronym SIBAM.






Figur 1. The Elements of Consciousness in Coherent Experience -- en grafisk representasjon av Peter Levines SIBAM-modell






Kilde: Albert Wong


I denne somatiske modellen angir Levine fem forskjellige elementer som er viktige for en komplett fenomenologisk opplevelse: sansning, bilder, atferd, affekt og mening (SIBAM). Disse fem elementene er noen ganger grafisk representert som en femkant (ventrikkel).


Under ideelle omstendigheter flyter alle disse bevissthetselementene fritt og er i forbindelse med hverandre – de danner et interrelasjonelt og interagerende system. Dette er illustrert skjematisk i sammenkoblingen av hvert endepunkt med hverandre som vist i figur 1.


Alle endepunktene til denne femkanten i figur 1 er viktige for å skape en komplett og hel fenomenologisk opplevelse. Det vil si at denne modellen baserer seg på erfaring – den grunnleggende byggesteinen i vår subjektive verden. Når vi opplever noe blander vi sammen minst fem skapende elementer:


1) bildet av hva som skjer;

2) følelsen;

3) følelsene som følger med den opplevelsen;

4) våre atferdsimpulser som er knyttet til den opplevelsen;

5) betydningen (meningen) vi tillegger hendelsen.


Alle hjørnene (eller kanalene) i ventrikkelen er svært viktige i å skape koherente opplevelser. Mangler en eller flere av disse kanalene i vår fenomenologiske opplevelse kan dette forstås som individets manglende evne til å organisere opplevelsen sammenhengende.







Figur 2. Bevissthetselementene i et visuelt tilbakeblikk, ved bruk av Levines SIBAM-modell







Kilde: Albert Wong


For eksempel kan noen som opplever påtrengende psykotiske hallusinasjoner eller visuelle flashbacks bli forstått som noen som blir oversvømmet av altfor dominerende bilder som er frakoblet underliggende mening. Når det gjelder visuelle flashbacks, kan en persons bilde- og affektkanaler være altfor dominerende og deres menings-, oppførsels- og sensasjonspunkt kan være underutviklet, som illustrert i figur 2. De kan ha vanskelig for å se meningen bak bildeflommen og affekt. De kan også fryse til i sin sanselige kropp og føle seg ute av stand til atferdsmessig respons.






Figur 3. Bevissthetselementene ved tvangslidelser









Kilde: Albert Wong


På den andre side kan noen som føler dypt angst oppfører seg på en bestemt måte – uten å forstå hvorfor. Dette kan forstås som en overrepresentasjon og dominans av deres atferds og affekt kanaler og en underrepresentasjon (underutvikling) av mening (se figur 3).


Noen som lider av panikkanfall kan bli forstått som en som har en overdominans av følelser som påvirker kanaler som er koblet ifra (kanskje underkoblet fra) image, atferd og mening. I et panikkanfall ser to av kanalene ut til å dominere (sensasjoner og affekt) og føre til ekskludering av andre (se figur 4). Erfaringer erfares ikke som sammenhengende – de er fragmenterte, dysregulerende og dystonisk (en medisinsk betegnelse på en gruppe tilstander med ufrivillige muskelsammentrekninger. Typisk ses gjentatte, ufrivillige, vedvarende muskelsammentrekninger hvor vedkommende ofte inntar unormale kroppsstillinger).






Figur 4. Elementene til bevissthet i et panikkanfall








Kilde: Albert Wong



Det modellen viser – og hva moderne funn innen nevrovitenskap bekrefter– er noe vi har visst hele tiden: traumer skaper fragmentering i erfaringens sammenheng. Følelsene blir atskilt fra images. Affekt blir atskilt fra mening. Atferd blir atskilt fra affekt. Sagt med dikteren William Butler Yeats sine ord i diktet "The Second Coming: "Things fall apart; the centre cannot hold" - senteret holder/bærer ikke vår indre erfaring. Vår indre opplevelse begynner bokstavelig talt å falle fra hverandre.


Når folk prøver å fortelle om traumepåminnere husker de ofte bare fragmenter av selve opplevelsen – lyden av en dør som smeller, bildet av en putte eller sengestolpe, frysninger inne i kroppen deres som ikke ser ut til å gi mening. Deres verden er som et spredt sønderrevet puslespill med brikker som ennå ikke har funnet veien tilbake til en helhet.


Med denne dypere forståelsen av traumers natur, er det kanskje lettere å se hvordan og hvorfor kognitiv atferdsterapi ikke kan betraktes som fullstendig. Kognitiv atferdsterapi adresserer kun to av SIBAM' s kanaler i den sammenhengende opplevelse. Ved kun å legge hovedvekt på kognisjon og atferd overser kognitiv atferdsterapi de tre andre og svært viktige aspekter ved sammenhengende opplevelse: sansning, image og affekt.


Jeg oppfordrer til en reorientering av traumebehandling. Folk trenger hjelp og et halvveis svar er ikke lenger tilstrekkelig. Mennesker som lider alvorlig på grunn av traumer, trenger en mer helhetlig tilnærming og behandlings tilbud. Utvikling av alternative metoder til den dominerende kognitive atferds paradigmet er nødvendig.


Emosjons fokusert terapi (EFT), nevrovitenskapelige metoder og mengden av kroppsorienterte psykoterapier begynner å rotfeste seg mer og mer. Et paradigmeskifte dukker sakte opp. Betydningen av kroppen – og den følte opplevelsen- begynner å bli mer betydningsfullt.


Somatisk psykologi som inkorporerer og inkluderer kroppen med alle sine viscerale fornemmelser, ubevisste bilder og mengder av affekt – trer sakte men sikker til forgrunnen og representerer en potent tilnærming i arbeid med traumer. Det gir et viktig innblikk i hvordan traumets effektene berører kroppen vår - spesielt i de områdene som CBT tenderer å neglisjere. Psykoterapi later ikke som om kroppen ikke eksisterer, eller at følelser er uvesentlige, eller at ubudne og vedvarende images ikke har noen mening. Det er en måte å behandle en hel person på – inkludert hvert aspekt, hver kanal og hvert endepunkt.


Referanser

Levine, P. (2010). In an Unspoken Voice: How the Body Releases Trauma and Restores Goodness. Berkeley, CA: North Atlantic Books.


van der Kolk, B. (2014). The Body Keeps the Score: Brain, Mind and Body in the Healing for Trauma. New York, NY: Penguin Press.


80 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Commentaires


Innlegg: Blog2_Post
bottom of page