Hvordan få kontakt med kroppen din igjen etter traumer

Oppdatert: 2. sep.


Traumer, enten fysiske eller følelsesmessige, kan ha stor innvirkning på kroppen. Enhver form for betydelig traume kan utsette en person for posttraumatisk stress. Når skaden er kroppslig, kan kognitiv dissonans oppstå mellom den mentale sansen og en del av kroppen som en måte å undertrykke bearbeidingen av traumet.

Når traumet er emosjonelt, kan kroppslige reaksjoner på forstyrrelse av psykologisk tilstand ha langsiktige fysiske effekter på nervesystemet og kroppen.


Hva vet vi om traumer?

Det er utallige bevis på at traumer bor i kroppen (Badenoch, 2018; Chiozza, 1998, 1999; Simon & Porges, 2012; Van der Kolk, 2014; van der Kolk & American Psychiatric Association. Annual Meeting, 1984). Fysiske reaksjoner på emosjonelle traumer oppstår fra "flukt eller kamp"-responsen som utløses hver gang traumet blir opplevd eller fortsetter med å bli prosessert.


Flykt- eller kamprespons kolliderer ofte med personens manglende evne til å handle, noe som er et resultat av frykt eller smerte. Det som følger er et forvirret nervesystem som jobber hardere, samt at adrenalin og kortisol begynner å løpe løpsk i kroppen.


For eksempel, mennesker med PTSD opplever disse symptomene konstant, og kommer seg aldri helt tilbake til baseline før traumet inntraff. Hos personer som strever med PTSD er det dette som ofte kan føre til alkohol- og narkotikamisbruk, høyrisiko- eller uregelmessig atferd og selvskading (Levine, 1997; Maté, 2008; Van der Kolk, 2015; van der Kolk & American Psychiatric Association. Annual Meeting, 1984; van der Kolk & McFarlane, 2012).


Kjemp mot traumet

Helbredelsesprosessen av traumer består ikke av en lineær trase, den krever ulike støttemuligheter i behandling. Det sentrale fokuset er: hva kan du bidra med til helbredelse av ditt traume?


En integrert del av dette er å vurdere hvordan kroppen trenger å helbrede. Når traumer viser sitt ansikt, blir den essensielle forbindelsen mellom sinn og kropp kuttet og krever spesifikk oppmerksomhet for å bli reparert.

I min praksis får jeg regelmessig spørsmål om hvordan man kan vite, om man er traumatisert eller ei?


Et menneske vil vite at den ikke responderer ut ifra et traume, når den har kamplyst, opplever seg i stand til å protestere og nekter å gi opp. Et menneske som responderer ut ifra et traume opplever manglende evne til å kjempe og protestere - hans nevrologi befinner seg i en freeze tilstand, en nevrologisk tilstand hvori han er paralysert og opplever en fullstendig psykologisk og emosjonell «shutdown.» En person som er traumatisert evner ikke å regulere seg selv, og befinner seg derfor i en låst tilstand. Nevrologien blir låst i effektene av de traumatiske hendelsene og kommer til syne gjennom sinne, tristhet, og tretthet.


Helbredelse begynner med at individet hjelpes med å tørre å føle igjen. Dette er en krevende og ofte angst inngytende prosess. Av den grunn trenger han noen som kan vandre med han i denne prosessen, noen som bidrar til opplevelse av trygghet. En nevrologi som er i forsvar evner ikke å innlære på samme tid-opplevelse av trygghet i relasjon, kropp og tilværelse er nøkkelen til legedom.


Fokuser på tilknytting mellom Sinn og Kropp

Den første tingen å forstå om sinn-kropp-forbindelsen er at det er en vane som kan forbedres med oppmerksomhet og bevissthet. Strategier for å styrke forbindelsen mellom de to krever litt ekstra omtanke og kultivering og gjentakelse. Hvordan gjør du det?


Prøv målrettet bevegelse

Tilknytning av kroppen skjer ved å etablere en sinn-til-muskel-forbindelse når du utfører en fysisk aktivitet. Kjenn etter hva som skjer i hver muskel fibre når hjernen signaliserer kroppens signaler.


Dette kan gjøres i treningsøkter som vektløfting, sykling, løping eller yoga. Kanskje at det for deg kan være dans, sang eller teater. Selv å gå eller strekke seg kan være oppmerksomme bevegelser. Det handler om mental aktivering til den fysiske bevegelsen.


Utforsk det sensoriske

Kjenn etter din fysiske tilstand. Kjenn etter og registrer mentalt hvordan kroppen din føltes i utgangspunkt og etter den blir stimulert. Kjenn kontinuerlig etter og blir deg bevisst på hvordan din fysikk tenderer til å reagere. Reaksjonene er ikke bestandig i tråd med hva du er vant med av reaksjoner.


Dykk litt dypere og vurder om du alltid har vært den samme i disse situasjonene og hvor du kan ha utviklet deg. Tenk så på din kapasitet til å evolvere.


Husk den fysiske berøringen

Det heter kjærlighetsspråk av en grunn. Opplevelsen av fysisk menneskelig berøring er rehabiliterende både mentalt og fysisk. For de som frykter intimitet, er det en vei til å gjenoppbygge det som føles som en lukket bro. Mentalt utøver det evnen til å stole på.


I tilfeller av avhengighet og kronisk PTSD

Mental og emosjonell Fitness er nøkkelen til å bekjempe de ødeleggende effektene av noen som har blitt offer for avhengighet fra uløste eller skadelige traumer. For mange kan det ikke gjøres alene å bli sterkere enn smerten.


Hvis du eller en du er glad i har opplevd traumer på denne måten, er det viktig å vite at det kan bli bedre. Vurder å snakk med en kvalifisert fagperson.

Traumer er en grunnleggende menneskelig opplevelse som vi alle gjennomgår på en eller annen måte. Oppmuntre både deg selv og andre til å søke hjelp når det er nødvendig, og ikke vike fra virkeligheten om at vi alle er mennesker.


Referanser

Badenoch, B. (2018). The heart of trauma : healing the embodied brain in the context of relationships. New York: W.W. Norton & Company.


Chiozza, L. A. (1998). Hidden affects in somatic disorders : psychoanalytic perspectives on asthma, psoriasis, diabetes, cerebrovascular disease, and other disorders. Madison, Conn.: Psychosocial Press.


Chiozza, L. A. (1999). Why do we fall ill? : the story hiding in the body. Madison, Conn.: Psychosocial Press.


Levine, P. A. (1997). Waking the tiger : healing trauma through the body. Berkeley, Calif.: North Atlantic Books.


Maté, G. (2008). In the realm of hungry ghosts : close encounters with addiction. Toronto: Knopf Canada.


Simon, R., & Porges, S. W. (2012). Understanding polyvagal theory : emotion, attachment and self-regulation. Washington, DC: Psychotherapy Networker.


Van der Kolk, B. A. (2014). The body keeps the score : brain, mind, and body in the healing of trauma. New York: Viking.


Van der Kolk, B. A. (2015). The body keeps the score : mind, brain and body in the transformation of trauma. Uk: Penguin Books.


van der Kolk, B. A., & American Psychiatric Association. Annual Meeting. (1984). Post-Traumatic Stress Disorder : Psychological and Biological Sequelae. Washington, D.C.: American Psychiatric Press, Inc.


van der Kolk, B. A., & McFarlane, A. C. (2012). Traumatic Stress : The Effects of Overwhelming Experience on Mind, Body, and Society. New York: Guilford Publications.


20 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle