Å komme i kontakt igjen med din kropp etter traumatiske hendelser

Traumer, enten fysiske eller følelsesmessige, kan ha stor innvirkning på kroppen. Enhver form for betydelig (for eksempel, krigs traumer; seksuelle overgrep) traume kan utsette en person for posttraumatisk stress. Når skaden er kroppslig, kan kognitiv dissonans oppstå mellom den mentale sansen og en del av kroppen som en måte å undertrykke bearbeidingen av traumet.

Når traumet er emosjonelt, kan kroppslige reaksjoner på forstyrrelse av psykologisk tilstand ha langsiktige fysiske effekter på nervesystemet og kroppen.

Hva vet vi om traumer?

Det er utallige bevis på at traumer bor i kroppen (Badenoch, 2018; Chiozza, 1998, 1999; Simon & Porges, 2012; Van der Kolk, 2014; van der Kolk & American Psychiatric Association. Annual Meeting, 1984). Fysiske reaksjoner på emosjonelle traumer oppstår som "flukt eller kamp" responsen som utløses hver gang traumet blir opplevd på nytt eller fortsetter med å bli prosessert.

Flykt- eller kamprespons kolliderer ofte med personens manglende evne til å handle, noe som er et resultat av frykt eller smerte. Det som følger er et forvirret nervesystem som jobber hardere, samt at adrenalin og kortisol nivåer øker i kroppen.

For eksempel, mennesker med PTSD opplever som disse symptomene konstant, kommer seg aldri helt tilbake til baseline før traumet inntraff. Hos personer som strever med PTSD er det dette som ofte kan føre til alkohol- og narkotikamisbruk, høyrisiko- eller uregelmessig atferd og selvskading (Levine, 1997; Maté, 2008; Van der Kolk, 2015; van der Kolk & American Psychiatric Association. Annual Meeting, 1984; van der Kolk & McFarlane, 2012).

Hva kan du bidra med ..?

Helbredelsesprosessen av traumer består ikke av en lineær (årsak-virkning) trase. Tvert imot krever den ulike støttemuligheter i behandling. Det sentrale fokuset er: hva kan du bidra med til helbredelse av ditt traume?

En integrert del av dette er å vurdere hvordan kroppen trenger å helbrede. Når traumer viser sitt ansikt, blir den essensielle forbindelsen mellom sinn og kropp kuttet og krever spesifikk oppmerksomhet for å bli reparert.

I min praksis får jeg regelmessig spørsmål om hvordan man kan vite, om man er traumatisert eller ei? Svaret er alltid det samme; "det kan jeg ikke uten videre fortelle deg med mindre at du begynner å bli trygg nok til å dele din livshistorie med meg. Jeg kan kun forholde meg til det "sagte", ikke til antagelser.

Mennesker vil som regel vite at de ikke responderer ut ifra et traume, når den opplever å være i en kamp-modus eller opplever et behov for å protestere. Et menneske som responderer ut ifra et traume opplever som regel manglende evne (handler ikke om vilje eller kognitive evner) til å kjempe eller protestere. Når nevrologien befinner seg i en freeze tilstand, en nevrologisk tilstand hvori en blir paralysert og opplever en fullstendig psykologisk og emosjonell «shutdown» vil den ikke være i stand til å yte motstand. En person som er traumatisert opplever ofte manglende evne til å regulere seg selv, og befinner seg derfor i en låst tilstand. Nevrologien blir ikke låst låst i selve den traumatiske hendelse, men i effektene av det traumatiske som kommer til syne gjennom for eksempel sinne, tristhet, og tretthet.

Helbredelse begynner med at individet hjelpes med å tørre å føle igjen. Gjennom fortrenging (dissosiasjon) har individet mistet delvis eller helt kontakt med følelsene. Dette er ofte en tilstand som kan utløse angst. Av den grunn trenger klienten noen som kan vandre med henne i og gjennom denne prosessen. En forutsetning er at fagpersonen må kunne bidra til opplevelse av trygghet. En nevrologi som er i forsvar fordi den føler seg utrygg evner ikke å innlære på samme tid-opplevelse av trygghet i relasjon, kropp og tilværelse er nøkkelen til legedom.

Fokus på forbindelse mellom Sinn og Kropp

Oppmerksomhet og bevissthet på

sinn-kropp-forbindelsen er noe man gjennom øvelse kan forbedre. Måten å styrke forbindelsen mellom de to krever litt ekstra omtanke og kultivering og gjentakelse. Hvordan gjør du det?

Prøv målrettede bevegelse

Tilknytning til kroppen skjer ved å etablere en sinn-til-muskel-forbindelse når du utfører en fysisk aktivitet. Når du er i aktivitet, kjenn etter hva som skjer i musklene og kropps signaler.

Dette kan gjøres gjennom treningsøkter som vektløfting, sykling, løping eller yoga. Kanskje at det for deg kan være dans, sang eller teater.? Å gå tur eller tøye seg kan være nyttige bevegelser for å komme i kontakt med følelsene og kropp. Det handler om mental aktivering av den fysiske bevegelsen.

Utforsk det sensoriske

Kjenn etter din fysiske tilstand. Kjenn etter og registrer mentalt hvordan kroppen din føltes i utgangspunkt og hvordan den oppleves etter den blir stimulert. Kjenn kontinuerlig etter og blir deg bevisst på hvordan din kropp tenderer å reagere. Reaksjonene er ikke bestandig i tråd med hva du er vand med. Gå litt lengre og reflekter over om du alltid har vært den samme i disse situasjonene og hvor du kan ha utviklet deg.

Husk den fysiske berøringen

Det heter kjærlighetsspråk av en grunn. Opplevelsen av fysisk menneskelig berøring er rehabiliterende og regulerende både mentalt og fysisk. For de som frykter intimitet, er berøring en vei å gå til gjenopprettelse av det som føles som en stengt bro.

I tilfeller av avhengighet og kronisk PTSD

Mental og emosjonell Fitness er en av nøklene til å bekjempe de ødeleggende effektene av traumatiske skadelige hendelser. Effektene av traumer manifester seg gjennom viscerale kroppslige og mentale uttrykk. Disse adverse traumatiske hendelser berører vår kropp og nevrologi, og disse berøringer er relasjonell og sosial konstruert. De er med det ingen tegn på at det er noe galt med deg, men forteller om at noe galt har rammet livet ditt. Spørsmål må derfor aldri være, "hva er galt med deg", men heller, "hva galt har rammet og invadert livet ditt ufrivillig?" Avhengighet fremmer ofte "pekefingeren"; for eksempel, det er galt å bruke rusmidler. Det vi heller bør spørre folk om er, "hva er riktig med avhengigheten; hva gjør den for deg?" Folk blir ikke avhengig av rus eller andre midler, men blir avhengig av hva disse midler kan avhjelpe dem med. Folk blir avhengig når rusmidlet hjelper dem til å lindre de emosjonelle smertene som påtrenger seg, gang på gang, og som er for smertefylt å forholde seg til. Fremfor å straffe folk for hvordan de opplever at de kan få smertelindring, bør vi avkriminalisere rusmiddelbruk, og heller legalisere det innenfor strenge faglige rammer. På denne måten forebygger vi fare for overdose og dødelighet på grunn av smitte.

Dersom du har opplevd traumer som plager deg er det viktig å vite at det kan bli bedre. Vurder å snakk med en kvalifisert fagperson.

Traumer er en grunnleggende menneskelig opplevelse som vi alle gjennomgår på en eller annen måte. Trauma er å bli frakoblet ditt "autentiske selvet". Helbredelse begynner med en tilkobling til det "autentiske selvet."

Referanser

Badenoch, B. (2018). The heart of trauma : healing the embodied brain in the context of relationships. New York: W.W. Norton & Company.

Chiozza, L. A. (1998). Hidden affects in somatic disorders : psychoanalytic perspectives on asthma, psoriasis, diabetes, cerebrovascular disease, and other disorders. Madison, Conn.: Psychosocial Press.

Chiozza, L. A. (1999). Why do we fall ill? : the story hiding in the body. Madison, Conn.: Psychosocial Press.

Levine, P. A. (1997). Waking the tiger : healing trauma through the body. Berkeley, Calif.: North Atlantic Books.

Maté, G. (2008). In the realm of hungry ghosts : close encounters with addiction. Toronto: Knopf Canada.

Simon, R., & Porges, S. W. (2012). Understanding polyvagal theory : emotion, attachment and self-regulation. Washington, DC: Psychotherapy Networker.

Van der Kolk, B. A. (2014). The body keeps the score : brain, mind, and body in the healing of trauma. New York: Viking.

Van der Kolk, B. A. (2015). The body keeps the score : mind, brain and body in the transformation of trauma. Uk: Penguin Books.

van der Kolk, B. A., & American Psychiatric Association. Annual Meeting. (1984). Post-Traumatic Stress Disorder : Psychological and Biological Sequelae. Washington, D.C.: American Psychiatric Press, Inc.

van der Kolk, B. A., & McFarlane, A. C. (2012). Traumatic Stress : The Effects of Overwhelming Experience on Mind, Body, and Society. New York: Guilford Publications.