Tilknytning

Av, Luuk L. Westerhof, M. Sc

Det sosiale engasjementsystemet, formidlet av den ventrale parasympatiske grenen av vagusnerven, fremmer interaksjon med miljøet (S. W. Porges, 1995a, 1995b, 2001; Stephen W. Porges, 2011). Dette systemet er ikke avhengig av den perifere bevegelsen av armer og ben, men av regulering av musklene i ansiktet og hodet, gjennom nevrale baner som forbinder hjernestammen med cortex (S. W. Porges, 1995a, 1995b, 2001; Stephen W. Porges, 2011).

Den er tilgjengelig for fullbårne spedbarn hvis evne til å engasjere seg er avhengig av ansiktsuttrykk, lyder, blikk og lignende, snarere enn på grov motoriske bevegelser.

Understøttende tilknytning er det sosiale engasjementsystemet tydelig når en baby vokalisert, gråter, grimaserer, smiler, blikk eller viser kosete atferd som fremmer interaksjoner med de andre (S. W. Porges, Doussard-Roosevelt, Portales, & Greenspan, 1996).

Dette systemet gir effektivt en stor grad av fleksibilitet i relasjonell kommunikasjon. Denne nevrale reguleringen av ansikts muskler og vokaliseringer tjener til å øke nærhet til omsorgspersoner, og sikre spedbarnets overlevelse og velvære.

Det sosiale engasjementsystemet er videreutviklet gjennom barndommen i ansikt-til-ansikt, hjerne-til-hjerne, kropp-til-kropp nonverbal kommunikasjon med andre som effektivt regulerer barnets autonome og emosjonelle opphisselse. Med tilstrekkelig omsorg tilegner barn seg generelt positive forventninger til samhandling med andre og blir stadig mer effektive når det gjelder nonverbal signalering, engasjement og respons på andre (Brazelton, 1989; Schore, 1994; Siegel, 1999; Stern, 1985; Tronick, 2007).

Porges (2004, 2011) laget ordet nevrosepsjon for å beskrive en nevral prosess, utenfor bevissthetsområdet, som er nevrobiologisk et program for å oppdage trekk i miljøet, inkludert atferds signaler fra andre, som indikerer grader av sikkerhet, fare og trussel.

Neuroception skiller seg fra persepsjon, som krever kognitiv bevissthet som input fra sensoriske systemer. Når sikkerhet er neuroseptisk detektert, styrkes det sosiale engasjementsystemet. Sosial atferd krever en hemming av områdene i hjernen som organiserer defensive strategier, og slik hemming er kun hensiktsmessig i sammenhenger som er trygge (Stephen W. Porges, 2011).

Tilknytning og dannelse og sosialt engasjement bygger på hverandre. Sosialt engasjerte interaksjoner av tilpasning styrker tilknytnings bånd og tilknytnings evne (S. W. Porges, 2009; Stephen W. Porges, 2011), og i sikker tilknytning med tilstrekkelig interaktiv reparasjon utvikler et sunt sosialt engasjements system. I sammenheng med trygg tilknytning oppnår barnet en større evne til auto regulering, selv i tidlig barndom (Schore, 1994), og utvikler et sosialt engasjements system som effektivt letter interaktiv regulering og nærhets søkende atferd.

Referanser

Brazelton, T. B. (1989). The infant at risk. J Perinatol, 9(3), 307-310. Retrieved from https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/2809784

Porges, S. W. (1995a). Cardiac vagal tone: a physiological index of stress. Neurosci Biobehav Rev, 19(2), 225-233. doi:10.1016/0149-7634(94)00066-a

Porges, S. W. (1995b). Orienting in a defensive world: mammalian modifications of our evolutionary heritage. A Polyvagal Theory. Psychophysiology, 32(4), 301-318. doi:10.1111/j.1469-8986.1995.tb01213.x

Porges, S. W. (2001). The polyvagal theory: phylogenetic substrates of a social nervous system. Int J Psychophysiol, 42(2), 123-146. doi:10.1016/s0167-8760(01)00162-3

Porges, S. W. (2009). The polyvagal theory: new insights into adaptive reactions of the autonomic nervous system. Cleve Clin J Med, 76 Suppl 2, S86-90. doi:10.3949/ccjm.76.s2.17

Porges, S. W. (2011). The polyvagal theory : neurophysiological foundations of emotions, attachment, communication, and self-regulation (1st ed.). New York: W.W. Norton.

Porges, S. W., Doussard-Roosevelt, J. A., Portales, A. L., & Greenspan, S. I. (1996). Infant regulation of the vagal "brake" predicts child behavior problems: a psychobiological model of social behavior. Dev Psychobiol, 29(8), 697-712. doi:10.1002/(SICI)1098-2302(199612)29:8<697::AID-DEV5>3.0.CO;2-O

Schore, A. N. (1994). Affect regulation and the origin of the self : the neurobiology of emotional development. Hillsdale, N.J.: L. Erlbaum Associates.

Siegel, D. J. (1999). The developing mind : toward a neurobiology of interpersonal experience. New York: Guilford Press.

Stern, D. (1985). The interpersonal world of the infant : a view from psychoanalysis and developmental psychology (Paperback ed.). New York, N.Y.: Basic Books.

Tronick, E. (2007). The neurobehavioral and social-emotional development of infants and children (1st ed.). New York: W. W. Norton & Co.