Ansikt-til-ansikt-forbindelse, oksytocin og vagusnerven din

Denne artikkelen er skrevet for å hjelpe deg med å forstå hvordan vagusnerven kan stimuleres – noe som kan redusere stress, angst, sinne og inflammasjon ved å aktivere «avslappings responsens» mekanisme til de parasympatiske nervesystem.

Ansikt-til-ansikt sosial tilknytning styrker den parasympatiske responsen "pleie-og-bli venn" og engasjerer vagusnerven din. Dette forbedrer vagal tonus og motvirker stressresponser knyttet til "fight-or-flight"-mekanismer. Sosial tilknytning er også klinisk bevist for å forbedre hjertefrekvensvariabiliteten (HRV), som er måling av variasjoner innenfor slag-til-slag-intervaller og indikerer et sunt hjerte.

Vagusnerven er den viktigste drivkraften til det parasympatiske nervesystemet som regulerer "hvile-og-fordøyelse"- eller "pleie-og-bli venn"-responsene dine. Disse responser er for å opprettholde homeostase, styrer det sympatiske nervesystemets "fight-og-flight «responser. Ideelt sett, innenfor ditt autonome nervesystem, skaper den pågående dragkampen mellom disse to motsatte mekanismene en "yin-yang" type harmoni preget av homeostatisk balanse.

Fra et evolusjonært perspektiv kan man spekulere i om våre forfedre stolte på det sympatiske nervesystemet for å kickstarte kortisol produksjonen og andre nevrobiologiske reaksjoner som er nødvendige for å jakte, samle og avverge fiender. Motsatt var det parasympatiske nervesystemet sannsynligvis avhengig av oksytocin for å styrke vår medfødte drivkraft for å pleie tette menneskelige bånd, formere seg og bygge overlevelses baserte samarbeids- og støttende fellesskap, så vel som romantiske relasjoner.

Medisinsk korrekt illustrasjon av Vagus nerven

Kilde: Sebastian Kaultzkl/Shutterstock

" Fremtidssjokket " fra det 21. århundres digitale tidsalder (preget av for mye endring på for kort tid) får mange av våre eldgamle evolusjons biologiske systemer til å kortslutte. Altfor ofte reduserer sosiale medier og andre moderne faktorer ansikt til ansikt sosial tilknytning og forverrer følelsen av oppfattet sosial isolasjon eller å være en outsider som er uverdig kjærlighet og tilhørighet.

For eksempel fant en nasjonal analyse utført av forskere ved University of Pittsburgh School of Medicine at unge voksne i USA som bruker sosiale medier oftere enn jevnaldrende rapporterer høyere nivåer av opplevd sosial isolasjon. Rapporten fra mars 2017 ble publisert i American Journal of Preventive Medicine.

Brian Primack, direktør for Pitts senter for forskning på medier, teknologi og helse (CRMTH), og kolleger fant at deltakere som brukte sosiale medier i mer enn to timer om dagen hadde dobbelt så høye odds for å rapportere opplevd sosial isolasjon enn jevnaldrende som brukte sosiale medier. mindre enn 30 minutter på sosiale medier hver dag.

Tre måter sosiale medier kan forverre opplevd sosial isolasjon (Primack et al.)

1. Bruk av sosiale medier fortrenger de mer autentiske sosiale opplevelser fordi jo mer tid en person bruker på nettet, jo mindre tid er det til face-to-face interaksjoner i den virkelige verden.

2. Visse kjennetegn ved sosiale medier legger til rette for følelsen av å bli ekskludert, for eksempel når man ser bilder av venner som har det gøy på et arrangement de ikke var invitert til.

3. Eksponering for svært idealiserte representasjoner av jevnaldrende med et liv på sosiale medier kan fremkalle følelser av misunnelse og den forvrengte troen på at andre lever lykkeligere og mer vellykkede liv.

Primack oppfordrer leger og helsepersonell til å spørre pasienter i alle aldre om deres bruk av sosiale medier og å gi dem råd om fordelene ved å redusere skjermtid hvis det virker knyttet til opplevd sosial isolasjon. Annen forskning har identifisert den forstyrrende rollen sosial isolasjon har og som faktisk oppleves på det parasympatiske nervesystemet når den blir preget av endringer i HRV og vagal tonus.

Som et eksempel, i 2009, rapporterte en studie publisert i Health Psychology at deltakere med symptomer på depresjon som følte seg sosialt isolert viste lavere HRV. Men når disse individene var engasjert i ansikt-til-ansikt sosiale interaksjoner med en partner, familiemedlemmer eller venner, økte deres parasympatiske respons og HRV. Disse funnene tyder på at sosial tilknytning i den virkelige verden kan oppheve stressreaksjonene til kamp-eller-flukt ved å ta del i den parasympatiske responsen til vårt medfødte behov for å pleie-og-bli venn (Care& Befriend).

En annen studie fra 2009 gjennomført av forskere ved University of Illinois i Chicago, "Sosial