Av, Luuk L. Westerhof, M. Sc
Du kan ta kontakt med meg for spørsmål, bestilling av foredrag, seminar, veiledning og terapi: kontakt@sponte.no eller telefon. 92314254
Underliggende all psykologisk og fysiologisk dysfunksjon, inkludert sykdom og avhengighet, foreligger det en eller annen form av fremmedgjøring eller adskillelse fra oss selv forårsaket av traumer. Traumatiske hendelser besitter den kapasitet til å adskille oss fra vårt autentiske «jeg». Med det autentiske jeg menes; hva føler du, hva lengter du etter, hva er dine følelser, dine biopsykososiale behov. Når du ikke tilgodeser de, er tro mot dem, fører det til adskillelse fra ditt autentiske «jeg».
Ordet trauma er et ord som brukes nokså regelmessig av mange folk i mange sammenhenger, og noen håndterer en mer snever definisjon enn andre. Det opprinnelige greske ord for traume, betyr sår(et). Uansett hvor såret, så dannes det et arrvev, og arrvev er bestandig hardere, mindre plastisk og mindre fleksibelt enn det opprinnelige vevet.
Når du blir rammet av psykologiske traumer, står vår psyke i fare for å bli mer rigid og hardere og mindre fleksibel.
Opprinnelsen til den herdingen er atskillelsen fra selvet som traumer induserer, og i stedet for å være fleksible og lydhøre, blir vi mer rigide i våre responser på livet, på oss selv, på relasjoner, på stimuli, og så videre. Fysisk og psykisk patologi kommer etter min mening som et resultat av slike prosesser.
Det trenger ikke å foreligge alvorlige opplevelser som overgrep, alvorlig ulykke eller andre former for krenkelser for å oppleve seg og bli betraktet som et traume? Katastrofale hendelser som er traumatisk i sin innvirkning er subjektivt, og opplevelse er derfor alltid forskjellig fra person til person. Noen blir aldri plaget av traumatiske hendelser senere i livet, mens andre opplever store utfordringer.
I min definisjon handler det ikke om hva som skjer med deg eksternt som definerer traumet, men hva som skjer internt -inn i deg- og med deg som et resultat av hva som har hendt deg -rammet ditt liv.
Smerte og sår kan oppstår når et lite spedbarn ikke blir plukket opp når den gråter. Mangel på trygghet kan oppleves som et sår, og det vil være en tilsvarende innsnevring i barnets psykologiske opplevelse av å være til og i selvet.
Når et barn -et menneske for øvrig- utsettes for traumatisk hendelse vil den utvikle kompenserende mekanismer for å forhindre at smerten skjer igjen. Disse mekanismene -beskyttelsesfaktorer- kan være å prøve å være hyggelige mot andre mens man ignorerer sine egne følelser (en responderer ikke i samsvar med sitt autentiske «jeg»), eller det kan være å prøve å berolige seg selv gjennom ulike kompenserende atferd.
Barn kan vugge seg eller suge tommelen eller onanere eller overspise og deretter, senere, kan de bruke narkotika. Med disse kompenserende handlinger prøver personen å gjøre seg selv mer akseptabel for andre ved å begrense sitt eget selv uttrykk eller prøve å lindre smerten når den blir for mye.
Et spørsmål som kan reises er, hvordan en følelsesmessig skade kan føre til en fysisk patologi? Hva er mekanismen bak dette?
Antonio Damasio (Damasio, 2006) skriver i «Descartes Error»; the error is to believe that one can separate the mind from the individual and the individual from society. This is not possible, we are a «whole», interconnected. Det er ikke det at det er en psyke som er atskilt fra fysiologien vår. Det er at både psyken og fysiologien er en del av organismen vår og er designet for å overleve. Sinn, kropp, individ og samfunn er uatskillelige, det som skjer psykisk skjer også på et dypt fysiologisk nivå.
Følelsene dine forårsaker og påvirker alltid endringer i det autonome nervesystemet (ANS), det kardiovaskulære systemet, tarmen, immunsystemet, i blodårene, i musklene (visera). Med andre ord overalt. Det er den midlertidige endringen som vil skje i deg, og så snart trusselen er borte vil fysiologien din gradvis, avhengig av motstandskraften din, vende tilbake til normalen -baseline- igjen.
Så, hva skjer når et barn lever i kontekster hvor dette skjer kronisk? Hvordan opplever et lite barn å ikke bli plukket opp og trøstet når den gråter? Mange som påkaller seg å være ekspert på barneoppdragelse, sier, bare la dem gråte seg selv i søvn. Men hvordan er dette for et lite barn som føler seg utrygg og ikke blir trygget av de omsorgspersoner som skulle ha gjort det? Hvordan er det for barn å bli kjeftet på fordi han ikke kan regulere seg selv?
Hvordan opplever et lite barn at en stor voksen person som skal være dets beskytter, står bøyd over han uten å plukke den opp? Når et barn ikke opplever trygg nærhet og trøst blir den kondisjonert for å ikke gi uttrykk for sitt behov. Den internaliserte effekten av et undertrykt sinn kan føre til auto immune sykdommer.
hvordan er det for et lite barn å bli truffet av en voksen fem ganger så stor som de er når disse voksne er utpekt av naturen til å være deres beskyttere og beskyttere?
Når psyken vår er under kronisk stress, setter det også vårt fysiologiske system under stress. Det er det første punktet. Det andre punktet er at når vi ikke får aksepten som er vår naturlige fødsels rett, og foreldrene våre av en eller annen grunn ikke er i stand til å gi oss det til tross for deres beste ønsker kanskje, så tilpasser vi oss til deres forventninger fordi vi har å opprettholde det forholdet.
En måte å opprettholde det forholdet på er å være medgjørlig. Det krever en undertrykkelse av ens egne følelser fordi man ikke føler seg hyggelig hele tiden. Og så den eneste måten du kan overleve på er å ikke engang være klar over når du er sint, for ellers kan du uttrykke det. Og vi vet at undertrykkelse av sinne faktisk kan deaktivere eller i det minste hindre immunsystemet. Auto immune sykdommer utgjør en stor gruppe sykdommer som har det til felles at kroppens immunsystem feilaktig angriper friske celler, ødelegger disse og det vevet de tilhører.
Tidlig stress og tidlige traumer utløser også betennelse i kroppen og fremmer auto immune sykdommer. Proporsjonalt at en person undertrykker sitt «autentiske jeg» undertrykkes også immunforsvaret. Det kan føre til inflammatoriske prosesser. Betennelse disponerer mennesker for malignitet og auto immune sykdommer. Vi kan med andre ord tydelig se, at det finnes en systemisk sammenheng mellom sinn og kropp og individ og samfunn. En bevegelse et sted forårsaker virkninger i resten av systemet.
Hvordan kan vi se på helbredelsesprosessen?
Det er flere måter å forstå dette på, men det begynner med erkjennelsen av at helbredelsesprosessen er nødvendig og mulig. En god helbredelsesprosess kobler deg alltid tilbake til ditt «autentiske jeg», både på det emosjonelle og det fysiologiske nivået. Det finnes ikke en fast oppskrift med tanke på metodikk, men all behandling bør handle om gjenopprettelse av mennesket med deres autentiske følelser og følelser.
Vårt autentiske jeg og hvordan finner jeg den?
For eksempel, dersom et svangerskap går bra, blir vi født uten belastning. Vi har ingen bevisst bevissthet om dette, men det er den vi er. Ubelastet. Men etter hvert begynner byrdene å komme. Mange religiøse mennesker snakker om å bli gjenfødt, og spørsmål er, hva betyr det egentlig? Jeg forstår det slik at du er (blir) avlastet igjen; du er deg selv igjen, uten alle disse tingene du har samlet som har fått skorpe over ditt sanne jeg – du har så å si blitt en ny skapning.
Traumer -skorpene- kan vise seg på flere sett. Det kan handle om alt fra rusmiddelavhengighet til seks avhengighet eller spilleavhengighet. Så, hvordan kan vi definere avhengighet? Gabor Mate har en definisjon som opplever som meget nyttig og hjelpsom:
«avhengighet er en kompleks psykofysiologis prosess. Det manifesteres i enhver oppførsel som en person finner midlertidig glede eller lettelse i, og derfor lengter etter» (Maté & Professional Education Systems, 2020).
Det er lyst på nytelse og lettelse på kort sikt til tross for skaden på lang sikt. men som de ikke kan gi opp til tross for de negative konsekvensene for seg selv eller de rundt dem.»
Det kan med andre ord handle om en hvilken som helst atferd, fra narkotika og stoffer av alle slag til sex, gambling, shopping, internett, videospill, spising, pornografi, arbeid og ekstremsport. Denne atferden bør forstås i lys av hvordan traumer kan ha forårsaket vår avhengighet og den fører oss ikke nødvendigvis til helbredelse. En intellektuell forståelse i seg selv fører ikke til transformasjon.
Hva betyr å helbrede?
Helbredelse kommer fra et angelsaksisk ord for helhet.
Dersom traumer representerer en frakobling, er helbredelse gjenforening eller (gjen)oppdagelsen og legemliggjørelsen av den forbindelsen. Noe som ble skadet, et sår blir helt igjen, hvor du ikke er splittet inn i alle disse defensive delene av deg som styrer livet ditt.
Det betyr at du ikke løper rundt og prøver å lindre smerten hele tiden ved hjelp av narkotika eller sex eller gambling eller hva som helst; du flykter ikke fra deg selv hele tiden ved å alltid være på internett; du prøver ikke å glede folk slik at de vil like deg. I stedet vurderer du hva du vil, hva du foretrekker, hva du føler – ikke på en egoistisk måte å ignorere andre, men heller ikke på en måte som ignorerer deg selv heller. Dette er hva jeg mener med å respondere ut ifra ditt autentiske jeg.
Referanser
Damasio, A. R. (2006). Descartes' error : emotion, reason and the human brain. London: Vintage.
Maté, G., & Professional Education Systems. (2020). The seven myths of addiction [two-dimensional moving image]. Eau Claire, WI: PESI Inc.,.
Comentários